Glenburgie – Gordon & MacPhail, 10 YO

Disse semioffisielle tapningene til G&M holder litt varierende kvalitet, men dette er virkelig en god dram!

Glenburgie – Gordon & MacPhail, 10 YO

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum40 %
LandSkottland
DistriktSpeyside
DestilleriGlenburgie
UtgiverGordon & MacPhail

Denne anmeldelsen kunne like gjerne begynt med en erklæring av typen “Glenburgie er nok et destilleri som i så stor grad har gått med i blendproduksjon at maltwhiskyen derfra har vært tilnærmet usynlig”. Med tanke på at Gordon & MacPhail på mange måter har vært en slags offisiell utgiver av single malt fra destilleriet kunne denne kontinuerlig serien med 10 år gamle tapninger vært et passe sted å si noen ord om destilleriet. Foruten en og annen tapning for det italienske markedet og en kortvarig 15-åring rundt milleniumsskiftet har det vært lite offisielt å spore fra dette Speyside-destilleriet. Inntil de siste årene, da eieren Pernod Ricard har begynt å gi ut noen begrensede årganger, og omsider en ny offisiell 15-åring.

Den nye 15-åringen, markedsført mer som en ingrediens i Ballantine’s enn som et craft-produkt, er både rimelig og tilgjengelig, og siden jeg har en flaske av den i skapet venter jeg heller til den er åpen med å fortelle mer om destilleriet. Grunnen til at jeg i stedet begynner med denne lille drammen fra Gordon & MacPhail er at det rett og slett ikke er tid for å åpne 15-åringen ennå. Jeg har allerede mange nok åpne flasker, deriblant whisky av mer eller mindre samme profil.

Før jeg gir meg i kast med denne drammen: Uansett om den viser seg å være god eller ikke anbefaler jeg dette destilleriet, og da kanskje særlig uavhengige tapninger som har ligget 18+ år på bourbonfat. Glenburgie på sitt beste kan være meget bra.

Presentasjon:
40 % kan synes litt snaut, men vi kan jo ha flaks. Fargen er overraskende mørk for alderen, og whiskyen fremstår relativt oljete i glasset.

Lukt:
Se der ja! Dette er en fin og fruktig speysider i fri utfoldelse, helt forskånet for pappinfeksjon fra korken. Appelsin, plommer, gule epler, ferske bakevarer og vanilje. Det er ikke noe voldsomt særpreg her, men du verden så behagelig lukten er! Vørtekake, hermetisk ananas, karve, ingefærøl og en anelse turkish delight. Med vann blir går lukten mer i retning av bakevarer, litt på bekostning av frukten. Mandelolje, mer vanilje, kirsebærsteiner, sitronterte, ristet brioche.

Smak:
En av relativt få whiskyer som nærmest bruser på tungen. Syrligheten og sødmen spiller fint på lag, med litt eikebitterhet helt bakerst i munnen. Ananas, honningmelon, kumquat, peppermynte, masse sort pepper og som på lukten store mengder ingefærøl. Kan man kandisere ingefær? Sharonfrukt, mild vanilje og en anelse salvie. Kun en liten dråpe vann her – det er faktisk akkurat det denne whiskyen tåler og trenger. Tarte tatin, sitronmarengs, arme riddere… du verden for en dessertaktig opplevelse! Alt akkompagnert av nydelig naturlig sødme, syrlige plommer og en god klatt vaniljekrem.

Konklusjon:
Dette må være en av de største positive overraskelsene i whiskysammenheng på en god stund. For en herlig sammensatt, velbalansert dram! Særlig etter en liten dråpe vann faller alt nydelig på plass. Javisst finnes det mer komplekse ting der ute, men for en harmoni og for et knippe gode smaker! Denne har jeg ingen problemer med å anbefale.

82/100

– Rasmus

Gordon & MacPhails nettside