Hammerhead – 23 YO, 1989

Tsjekkoslovakisk whisky er kanskje ikke hverdagskost, men som vi stadig ser eksempler på behøver ikke landet skjemme whiskyen. Samtidig skal man kanskje ha litt forsiktige forventninger.

Hammerhead – 23 YO, 1989

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum40,7 %
LandTsjekkoslovakia
DestilleriPrádlo
UtgiverPrádlo

En del har nok hørt om denne snåle drammen, men la oss begynne på begynnelsen for de som ikke har noen større erfaring med Tsjekkoslovakisk whisky. I 1989, like før Berlinmurens fall og fløyelsrevolusjonen (som i sin tur skulle flytte fødestedet til denne whiskyen fra et land til et annet uten at bygningene ble beveget en tomme) besluttet den tsjekkoslovakiske stat, i god kommunistisk ånd, at Prádlo-destilleriet skulle produsere maltwhisky. Det er tross alt ikke bare kapitalister som kan produsere whisky. Ved Prádlo hadde de destillert ymse sorter fruktbrennevin i pot stills i en årrekke, så en del av utstyret var allerede på plass. Man fikk også installert en såkalt ‘hammermølle’ i støpejern, som kunne brukes til å kverne malten, en mølle som i sin tur gav navnet til whiskyen. Siden whiskyen skulle være en oppvisning i tsjekkoslovaktisk nasjonalisme (og sikkert også på grunnen av begrensede importmuligheter) ble det kun benyttet lokale råvarer. At kornet, vannet og gjæren var tsjekkisk hadde nok ikke så voldsomt mye å si for akkurat denne drammen. Det som er mye mer interessant er at man brukte tsjekkisk eik.

Da østblokken falt gikk mye i glemmeboken, bl.a. disse whiskyfatene. Det er riktignok usikkert om fatene stod glemt i en krok av lageret til Prádlo-destilleriet inntil de ble oppdaget ved en tilfeldighet rundt år 2010 eller om destilleriets ansatte visste om den hele tiden og bare ventet på riktig anledning eller en eier som ville satse på whiskyen. Her sier forskjellige kilder forskjellige ting. Det vi vet er at man valgte å gi ut denne 23 år gamle whiskyen, samt en på 20 og en på 25 år. Selv om den kan sies å være både gammel og eksklusiv (hvor ofte kommer man egentlig borti tsjekkisk whisky?) valgte eieren fornuftig nok å legge seg på en ganske moderat pris. Kanskje skjønte man at verden ikke var helt klar for dette produktet? Kanskje gjenkjente man whiskyens begrensninger?

Presentasjon:
Whiskyen holder etter sigende fatstyrke, så med sine 40,7 % alkohol var det på høy tid at den ble tappet på flaske. Det spørs om den kunne fått betegnelsen ‘whisky’ hvis den hadde ligget et år eller to til. Gyllen farge, ok vedheng.

Lukt:
Det mest interessante ved denne whiskyen gjør seg til kjenne med en gang: Den øst-europeiske eiken er med på å gjøre dette til en helt annerledes whiskyopplevelse. Denne herlige plommelukten med en anelse vanilje som er så påtagelig når man sager i eksempelvis ukrainsk eik. Utover dette styres whiskyen av en relativt mild maltduft, sort pepper, vingummi, appelsinskall, gule epler, markblomster, ananas og kamillete. Hele duftbildet plasserer seg kontant i den søte enden av skalaen, og selv om det er antydning til tanniner her hadde litt mer syrlighet og/eller bitterhet vært kjærkomment. Denne syrligheten kommer til dels etter man har tilsatt vann, i form av litt stikkelsbær og solbær. Dessverre får den følge av alt for mye kamille og litt billig blomsterparfyme.

Smak:
Selv om man ikke forventer et kraftig alkoholpunch fra noe på milde 40,7 % er ankomsten til denne whiskyen ekstremt mild. Man kunne kanskje forventet noe annet fra en whisky med et såpass hardslående navn. Store mengder frukt – eple, appelsin, honningmelon og, ikke uventet: plomme. Mye plomme. Tanninene er (heldigvis) mye tydeligere på smak enn lukt, og sammen med preg av kanel, karve og en liten klype sennepsfrø er det med på å balansere alt det søte. Samtidig er det noe litt ubehagelig parfymert over dette, som gjør smaken en anelse emmen. Vann gjør både munnfølelsen (som ikke er så gal i utgangspunktet) hakket mer oljete og hiver en neve hasselnøtter med maltsukker inn i miksen. Det er fortsatt i overkant søtt dette her, men i forsiktige doser er ikke smaken så verst etter vann er tilsatt.

Konklusjon:
Hammerhead 23 har nok av særpreg, noe som sammen med historien gjør det til en interessant whisky. Man kan riktignok spørre seg om whiskyen burde vært ‘oppdaget’ litt før, for det skulle vært interessant å utforske mer av maltbasen uten all den overskyggende eiken. Lagringen føles også en smule over the top. Generelt sett er vel dette en whisky jeg vil anbefale alle å smake på, om ikke annet så for å oppleve et nytt eikeuttrykk. En helflaske er dog litt i overkant. I hvert fall i min verden.

68/100

– Rasmus

Prádlo/Hammerhead har ingen offisiell nettside

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises