Linkwood Rare Malts Selection 30 YO, 1974 – 2005

Noen byer er viktigere enn andre i whiskysammenheng. Vi har allerede vært innom Dufftown, denne gangen er det en whisky fra Elgin, en annen viktig by i Speyside-distriktet, som skal vurderes. Destilleriet ble opprettet i 1824, og har i likhet med de fleste andre skotske destillerier vært gjennom opp- og nedturer siden den tid. Destilleriet ble mothballed i 1985, men gjenoppstod heldigvis etter bare 5 år. I perioden 1945-1963 ble destilleriet drevet av Roderick Mackenzie, som etter min mening bør nomineres til tittelen «Whiskyhistoriens største puritaner». Mackenzie var av den oppfatningen at absolutt alle faktorer på destilleriet hadde innvirkning på whiskyen, og tillot derfor ingen endringer. At man ikke gjorde noe med det tekniske utstyret er én ting, men Mackenzie tillot ikke en gang de ansatte å fjerne spindelvev, av frykt for at dette ville endre whiskyen. Det ligger nok ikke noe vitenskap bak denne linjen, men overtro har alltid vært et viktig aspekt i whiskyproduksjon, og kan vel også sies å være en del av sjarmen. Linkwood produserer nesten utelukkende whisky for bruk i blends, og er en viktig faktor i blant annet Bell’s og White Horse.

Presentasjon:
Gyllen mot gul. Lite mist, litt partikler. Som vi vet blir ingen av whiskyene i Rare Malts Selection utsatt for tullete ting som fargetilsetning og kjølefiltrering.

Lukt:
Neat åpner Linkwood med tydelig sjøluft, blandet med gammelt treverk og tjære. Maltlukten er tørr og behagelig, og det hele mykes opp av en svak vaniljelukt. Når man tilsetter vann åpner whiskyen seg voldsomt! Vaniljelukten blir tydeligere, og blir møtt av grønne pærer og et svakt men godt bananpreg. Maltlukten hoder seg tydelig og tørr, mens de typiske kystluktene vedvarer i litt mildere form.

Smak:
Smaken styres først og fremst av vanilje og ananas, med litt mer subtile preg av sort pepper og sjø. Jeg finner også litt banan i smaken, men dette er enda svakere enn i lukten. Ved tilsatt vann endrer whiskyen seg overraskende lite, men smaken bli mer balansert, og sjøpreget blir litt tydeligere.

Konklusjon:
En subtil og rund whisky. Opplevelsen styres først og fremst av ananas og et veldig behagelig sjøpreg. Av en eller annen grunn fikk denne Linkwood-whiskyen meg til å tenke på gamle Sørlandshus og trebåter. Lukten og smaken av sjø og tjære var ikke på langt nær like stram som i de fleste øywhiskyer, men koblingen til kysten var minst like tydelig. Hvis jeg kommer over en flaske fra dette destilleriet til en ok pris kommer jeg definitivt til å handle, og ta den med neste gang jeg er på hytta.

87/100

-Rasmus

Linkwood har dessverre ingen offisiell hjemmeside