Forty Creek Premium Barrel Select

Taaken, eller whiskyen om du vil, her på siden kommer nok alltid til å primært være skotsk. Det er flere grunner til det. Ikke bare har vi som skriver her en forkjærlighet for whisky fra dette landet, det er også det utvilsomt mest kjente whiskyproduserende landet i verden. Den kanskje viktigste grunnen er imidlertid tilgjengelighet. Av 830 varelinjer for whisky på Vinmonopolet er 671 skotske, altså ca 80 % (november 2017). Selv om vi også tar for oss whisky som ikke er lett tilgjengelig mener vi at en av hovedmisjonene til enhver norskspråklig whiskyblogg bør være markedsinformasjon, eller ihvertfall informasjon som kan være til nytte for den jevne norske whiskydrikker. Da er det naturlig å fokusere på Skottland. Til sammenligning er det bare 7 canadiske whiskyer tilgjengelig her til lands. Eller, egentlig er det ikke det en gang: bak 7 varelinjer med canadisk whisky på polet finner vi fire forskjellige whiskyer. Resten er større eller mindre flasker av henholdsvis Hamilton og Lord Calvert.

En gang i tiden var Canada en stolt whiskynasjon. Det kan det diskuteres om de fortsatt er, men det betyr ikke at man skal avfeie alt som kommer derfra. Takket være donorer (uten tilknytning til industrien eller noe som helst å tjene på våre anmeldelser), kan vi nå og da anmelde whiskyer vi ikke hadde fått tak i så lett ellers. Whiskyer som gjør det mulig å utforske det canadiske whiskylandskapet litt mer enn Vinmonopolet tillater. I dette tilfellet tre whiskyer fra Forty Creek-destilleriet. Jeg kommer tilbake med mer informasjon om dette ontariobaserte destilleriet i forbindelse med neste whisky derfra. La oss i mellomtiden nyte(?) standardwhiskyen med det smått pompøse navnet “Premium Barrel Select”. En stor takk til Martin, som tauet med seg disse whiskyene hjem fra Canada, og overlot dem til oss.

Presentasjon:
Den robuste plastflasken med stor åpning sammenlignet med den øvrige størrelsen kunne vært enhver alkoholikers drøm, hvis den bare hadde rommet litt mer enn 20cl. At etiketten heller ikke er limt på rett forsterker inntrykket av at denne er ment for folk som allerede har litt promille. 40 % alkohol og begrenset vedheng er heller ikke spesielt overraskende.

Lukt:
Vi befinner oss et eller annet sted i skjæringspunktet mellom en billig skotsk blend og en enda billigere amerikansk bourbon. Grainwhiskykarakteren, som i canadisk stil er hakket mer krydret enn man forventer av denne typen whisky (høyst sannsynlig grunnet en andel rug), har med seg en raffinert sødme, parfyme, nellik, ginseng og spearmint. Dette er forsåvidt en helt grei base for en slik type whisky. Problemet er at fatene (en blanding av jomfrufat av amerikansk eik og bourbonfat) hiver på et lass av emment søt vanilje, lønnesirup og en karamellnote som pussig nok minner en del om klassisk norsk brunost. Noen dråper vann demper den verste sødmen. Dessverre ser ikke parfymelukten ut til å gi seg av den grunn. Når det er sagt er ikke helheten alt for ille nå. Et hint av gule epler og kanel gjør ting et lite hakk bedre.

Smak:
Der lukten er altfor søt for god balanse, er smaken verre. Smaken byr på en spiss note av sitronpepper, sanitærbark, ingefær og rå pastinakk, som i sin tur kolliderer relativt kraftig med de søte notene av raffinert sukker, lønnesirup, vanilje og et hint av honning. Det krydrede og syrlige her kommuniserer relativt dårlig med sødmen, noe som går utover balansen. Hint av grønne urter (primært persille) og grovbrød i ettersmaken. Dessverre tåler ikke smaken vann i det hele tatt. Den blir ikke udrikkelig, men sødmen tar overhånd i så stor grad at det er fristende å sjekke om det er likør man drikker. Persillesmaken blir også noen hakk kraftigere, ellers er det ikke stort mer å si.

Konklusjon:
Som du sikkert har skjønt allerede får jeg meg ikke til å anbefale denne whiskyen. Smaken er akkurat akseptabel nok til at jeg klarer å få i meg den siste slurken i glasset, men den er fortsatt kjip nok til at jeg håper jeg slipper å drikke whiskyen igjen. Så får vi se om de to andre whiskyene vi har fått fra samme destilleri kan gi meg tilbake troen. De skal selvsagt få mulighet til å overbevise. Samtidig er denne såpass trist at det er mulig jeg må innom et par andre whiskyer før den kulinariske ferden går tilbake til Canada. Vi får se.

37/100

– Rasmus

Forty Creeks nettside