Laphroaig 21 YO for FoL

Whisky har blitt dyrt. Det er ingen nyhet. Noen whiskyer er mer populære enn andre. Det er også et etablert faktum. Røyktung whisky fra Islay er en begrenset vare, og når manges favorittdestilleri på øya føler trang til å slå på stortromma for å feire sitt 200. år, står de overfor et dilemma: De har naturlig nok lyst til å gi sine største fans noe ekstra, men de har begrenset med årgangsfat å bruke. Destilleriet vet også at så snart de er utsolgt for et begrenset opplag med 21 år gammel whisky, vil flaskeprisen skyte til himmels. Problemet er ikke først og fremst at folk drikker for mye god whisky, snarere at noen fordømte drittsekker forsøker å tjene penger på whiskyboblen vi for tiden befinner oss i. Hvis du, kjære leser, er et av disse menneskene som handler store kvanta av utvalgte whiskyer fordi du har lyst til å tjene penger på auksjoner, ikke for å nyte dem: go fuck yourself. Jeg sier dette med all kjærlighet: Det er helt greit å selge en flaske nå og da, men hvis du er en fulltidsspekulant: Seriøst, dra til helvete.

Laphroaig prøvde å løse dette problemet: De kunne gitt ut en helflaske 21 år gammel whisky til drøyt 2000 kroner, noe som er en fair pris i dagens marked. En flaske mange tilhengere av destilleriet ville sett lengselsfullt på, for så å komme til at de ikke kunne ta seg råd. I stedet valgte Laphroaig å tappe halvflasker til drøyt 1000 kroner. Litersprisen er den samme, men terskelen for å få smakt noen drammer var lav nok til at flere kunne unne seg en flaske. Nok Laphroaig 21 til å få smakt whiskyen ordentlig, og til å servere venner en dram eller fem. De valgte også å lodde ut muligheten til å kjøpe inntil tre flasker pr. person blant fanklubben “Friends of Laphroaig”, i stedet for å frislippe salget. Ingen vanntett måte å jage bort spekulanter på, men godt nok til at mange ekte entusiaster fikk mulighet til å smake herligheten. Selv var jeg heldig nok til å sikre meg to flasker. Den første av dem går mot slutten. Etter mange gode stunder med gode venner (det er utrolig hvor langt en liten flaske rekker når eieren er skjenkemester) er eventyret snart over. Det kommer til å bli trist å høre lyden av at den tomme flasken treffer haugen med glasskår i bunnen av en grønn container, men det kommer likevel til å føles godt. Klangen av en knust flaske Laphroaig 21 som skapte ekte glede. Nok en flaske som unnslapp profitørene.

Presentasjon:
Whiskyen kommer som nevnt på halvflasker. med fine 48,4 % alkohol. Lys farge og ganske så fint vedheng.

Lukt:
Det er noe spesielt med disse Laphroaigene som har ligget lengre tid på bourbonfat. Der yngre whiskyer som 10-åringen og Quarter Cask treffer deg i trynet som et balltre angriper de eldre deg som et finslipt sverd i damaskert stål. Raffinert, elegant men likevel med en drepende skarp egg. Temperamentet til den medisinalske røyken er pakket inn i lag med milde eiketanniner, vanilje, tørre maltnoter, kamfer og salt sjø. Den friske fruktigheten av grønne epler, grønne pærer, sitron, sharonfrukt og fersken balanseres mot mineralske dufter av kalkstein og vått stål. Ferske urter – koriander, mynteblader og oregano. Noen dråper vann gjør whiskyen hakket mer tropisk på lukten, samtidig som sitrusen dominerer litt mer. Nye dufter av ananas, mango, smørkaramell og et lite hint tørr Riesling.

Smak:
Whiskyen starter rolig og kontrollert med en kremete munnfølelse, før smakene sakte utvikler se i munnen. Følelesen av et bål i fjæra som er i ferd med å slukne, av forsiktig krydrede kamskjell og kreps på en seng av grønne urter. Friskheten til limeskall, sitronskall og syrlige grønne epler balansert mot fyldigheten til en porsjon grøt med lynghonning. Salt, koriander, salvie, marshmallows, valnøtter, kalkstein, vanilje, grønne oliven, kanel, kamfer, anis, ingefær og jod. Ting tørker sakte inn mot ettersmaken, og etterlater en lett røyksmak, mild sødme og flotte avrundede tanniner. Det første man merker etter å ha tilsatt litt vann er at munnfølelsen blir enda mer kremete, røyken får mer plass og whiskyen blir enda mer mineralsk. Et sprakende bjørkebål i det de første regndråpene av en høststorm treffer skogbunnen. Røsslyng, fuktig jord, appelsinskall og solbær av nye smaker. Ettersmaken når nye høyder, kanskje spesielt på grunn av den litt kraftigere røyksmaken, og det er nesten så man ikke har lyst til å ta en ny slurk, så man kan nyte ettersmaken litt lengre.

Konlusjon:
I stedet for å skrive en lang konklusjon lar jeg en av de som har hjulpet meg med å drikke opp denne flasken få siste ordet: “Her er anmeldelsen din Rasmus: ‘Den var jævlig god.’ Du behøver ikke skrive noen lengre anmeldelse, det oppsummerer alt”.

88/100

– Rasmus

Laphroaigs nettside