Bulleit Bourbon

Mens vi venter på at Vinmopolet skal satse litt ordentlig på bourbon får vi vurdere en av de som faktisk er greit tilgjengelige her til lands. Kanskje ikke den mest spennende i klassen, men den har sine bruksområder.

Bulleit Bourbon

Nosinginfo

TypeBourbon
Alkoholvolum45 %
LandU.S.A.
DestilleriFour Roses
UtgiverThe Bulleit Distilling Co

I Vinmonopolets basisutvalg finner vi Bulleit Bourbon som i skrivende stund koster 384kr (august 2016). Det gjør at den prismessig ligger mellom Jack Daniels og Jim Beam. Dette vil nok gjøre enkelte skeptiske, men de lar seg kanskje friste av flaskedesignet og generelt en ”old-timey” aura. Det er i dette tilfellet 90% markedsføring det handler om, som kanskje blant de kyniske av oss ikke overrasker, men det er allikevel mye å lære om moderne amerikansk whiskey hvis man setter seg litt inn i Bulleit.

Det eksisterte i og for seg en Bulleit Bourbon i Louisville, Kentucky i perioden 1830-1860, som ble produsert av bartenderen Augustus Bulleit. Historien skal ha det til at Augustus forsvant sporløst da han skulle frakte noen fat til New Orleans. Siden har både merket og oppskriften gått i glemmeboken, helt til tippoldebarnet og advokat Tom Bulleit tok opp tråden i 1987. Målet var å lage en gammeldags bourbon med fokus på mye rug i mesken, så mye som en tredjedel, og relativt lang lagringstid på opptil seks år. Det er altså en ekte Straight Bourbon det er snakk om her. Ti år senere ble merket kjøpt opp av Seagram og destillert hos Four Roses i Lawrenceburg, Kentucky. Vi har tidligere anmeldt Bulleit Rye på Skotsk Taake som forvirrende nok er destillert hos MGP i Lawrenceburg i Indiana. For oss som er mest vant med skotsk maltwhisky som gjerne bærer destilleriets navn er det alltid greit å lese hva som står med liten skrift på amerikanske spritflasker. MGP i Indiana er et stort fabrikkdestilleri som leverer til rundt femti ulike merker. Det betyr ikke at innholdet er crap, men sannsynligvis ikke ”small batch” og det er uansett i oppskriften på mesken hvor amerikanere legger sin stolthet. Likeledes, hvis man skulle ha store motforestillinger mot Four Roses, betyr det ikke at Bulleit er noe dritt selv om den er destillert der. Fatlagring har jo også en del å si, og Bulleit har blitt lagret i én høyde (single story) for et konsistent produkt, i stedet for rullering av fat i høyden. Siden har Diageo kjøpt Seagrams og Bulleit har blitt mer og mer synlig her til lands.

Presentasjon:
Det er viktig å merke seg at Bulleit en periode ble tappet for det britiske markedet på 40% abv og hadde skrukork. Denne ble også solgt en periode her til lands. Nå er det den skikkelige på 45% (90 proof) med naturkork som er tilgjengelig på Vinmonopolet. Jeg må innrømme at jeg er svak for flaskedesignet. Naturkorken bidrar til hele cowboy-imaget. Den åpnes selvfølgelig med tennene. Ofte har bourbon god cling etter min erfaring, denne er ikke noe unntak, men virker noe lettere enn, ja, Four Roses for eksempel. Fargen er som alltid med bourbon ekte.

Bulleit Bourbon 2 (1 of 1)Lukt:
Den har desverre et lakkpreg som avhjelpes noe med lufting. Utover det er det tydelig at det er mer rug enn vanlig i denne bourbonen. Fruktig – hermetisert aprikos ,vanilkekrem, kokosolje og hermetiske tomater. Det er litt forstyrrende at pregene leder tankene til hermetikk. Whiskeyen er relativ mild på karamellen, og videre lufting løfter frem bakte, røde epler og rosevann. Ellers har nesen et noe krydret preg, med nykvernet pepper og muskattnøtt. Vann vil hente frem honning, kokt mais, og søtere karamell. Den er ingen eksplosjon av fantastisk aroma denne nesen her, og det som er av mindre gode preg trekker ned. Litt vann gjør den imidlertid betydelig mildere.

Smak:
Det som er allright med Bulleit Bourbon er at hvis man synes bourbon blir for søtt, får man et krydderpreg fra rugen som sammen med mint fra eikefatet balanserer helheten ganske godt. Munnfølelsen er overdrevent rund og lett, men krydderet slår ganske tidlig inn. Igjen er det et lakkpreg som trekker ned. Brent toast, fikenmarmelade, anisrot, kruspersille og mint. Vann gjør den mer rund og avstemt, og introduserer en søtlig og ubestemmelig smak som mest minner om marshmallows. Ettersmaken er relativt lang og har god eiketørrhet, chili og mint. Hvis man ser litt bort fra det svake lakkpreget har Bulleit et ganske godt smaksbilde. Ettersmaken er det beste med den, og da især kryddervarmen. Det er vel her den finner sin styrke som dram.

Konklusjon:
Prisen tatt i betrakting er dette en bourbon som kan fylle flere behov. Her trenger man ikke være redd for isbiter og diverse remedier hvis man er glad i cocktails. Når det er sagt, har mottagelsen av mine Old Fashioneds med denne kontra Maker’s Mark vært noe blandet (de som mener at Anders’ glimrende Old Fashioneds smaker best med Maker’s Mark tar selvsagt helt feil. Det lille krydderkicket fra rugen i Bulleit er akkurat det drinken trenger, red.anm.) Jeg synes Bulleit Bourbon tåler den litt kjedelige beskrivelsen ”helt grei”, og den er verdt å sjekke ut da vi fortsatt ikke har for mye å velge mellom når det gjelder bourbon.

 71/100

-Anders

Bulleits sider på Internett

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises