Springbank – Calvados Wood, 12 yrs

Skotsk single malt med Nord-fransk vri. Springbank kan jo regnes som en Grand cru, og da er det vel helt naturlig at den blir videreforedlet i fransk eik? Calvados er en eplebrandy fra Normandie hvis fat har gitt denne utgaven i Springbanks «wood expression» -serie.

Springbank – Calvados Wood,  12 yrs

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum52,7 %
LandSkottland
DistriktCampbeltown
DestilleriSpringbank
UtgiverSpringbank

Hvert år siden 2011 har redaksjonen i Skotsk Taake vært ute og reist i påsken. Som regel går turen til Skottland. Vi har vært i Speyside, helt mot nord på Orkney, på Skye og tre ganger på Islay. I fjor dro vi til Nord-Frankrike og Normandie. Det var dessverre sesongsstengt hos de franske whiskydestilleriene, men heldigvis er denne delen av Frankrike hjemmet til eplebrandyen Calvados. Årets påsketur gikk til Springbank og Cambeltown, og den opplevelsen var alt undertegnede håpet det skulle være og enda litt til. Nå som det har gått noen uker, oppleves det som passende å forene de to siste turene og hente frem en Springbank som har blitt lagret på calvados-fat.

Springbank 12 Calvados Wood er en variant i «Wood Expression» -serien. Dette er en serie hvor destilleriet bruker forskjellige fat som har tidligere modnet ulike typer edelt drikke. Ofte med stort hell. Vi har tidliger omtalt den elleve år gamle Springbank Madeira Wood. Den varianten som skal vurderes her har først fått seks år på refill bourbon for deretter å få ytterligere seks år på tønner som har tidligere blitt brukt til Calvados. Calvados er som tidligere nevnt en eplebrandy, og er en såkalt appellation d’origine contrôlée, hvilket vil betyr at bare eplebrennevin destillert av sider fra Normandie får lov til å kale seg Calvados. Eldre Calvados mister noe av råvaresmaken, men yngre varianter har definitivt en markant smak av epler. Det er derfor særlig interessant i hvilken grad Calvados kommer til å sette preg på Springbanken. Epler er som smaksnote i whisky er ikke uhørt, og god eik er alltid god eik.

Springbank 12 Calvados Wood ble destillert i april 2000 og tappet i oktober 2012. Dette er en av 9420 flasker. Den er dessverre ikke tilgjengelig lenger i Norge, men med litt flaks kan den bestilles fra butikker i utlandet. Prisen er fortsatt grei.

Presentasjon:
Mye god informasjon på etiketten denne gang, noe som seg hør og bør siden dette er et produkt for slike raringer som uansett vil spørre og grave om slikt. 52,7 % alkohol er raust og som vanlig med Springbank er whiskyen blitt holdt langt unna kjølefiltre og sukkerkulør. Den fremstår som tiltalende fet i glasset. Perfekt.SpringbankCalvados12_fremhevet

Lukt:
Til tross for at jeg åpnet flasken for en stund siden har den fortsatt godt av å stå og lufte seg litt. Den har veldig hastverk til å begynne med, men la den stå i fred mens du gjør noe annet, og når du kommer tilbake er det mye mer veloppdragen whisky. Det er fort gjort å lete etter epletoner, og de er ikke vanskelige å finne. Det er røde epler, frisk pære, tavlekritt, avstemt vanilje, malten er svakt røstet og bidrar med litt lett nougat. Videre er det noe honning, men det virker som alkoholen fortsatt holder igjen litt på den store duftopplevelsen. Litt vann, og da mener jeg litt, får fatene til å virkelig våkne! En mye mer elegant og vital vanilje nå, mens fruktigheten har blitt søtere med lichi og grønne druer. Malten er fetere og mer smøraktig og det kan anes noe røyk. Eplene er fortsatt der, men det er destillatet som tar mest av føringen uten vann. I tillegg kan man også ane noen av disse «farmyard»- notene som jeg ofte finner i springbank. Det lukter en slag blanding av jord og vått gress. Duftmessig er ikke dette en whisky som gir en overflod av assosiasjoner, men det jeg lukter er godt og det er kvalitet hele veien.

Smak:
Fin balanse mellom grunndestillat og fatpreg. Det er mye vitalitet igjen etter tolv år, og det virker som om de første seks årene på refill bourbon har vært mer en forberedelse til det franske fatet enn noe annet. Den er oljete uten å være særlig «smooth», sødmen avstemt og eikebitterheten er etter min smak nær perfeksjon. Det er malten som slår an tonen med toast, før eplene slår inn og disse blir bare friskere og blir med helt ut i ettersmaken. Ettersmaken uten vann har sitronskall og kinin (tonic) av alle ting. Med vann er den hakket mer elegant, og i likhet med duften mer punch i bourbonfatet nå. Appelsiner, fersken, fortsatt friske epler og noe urter med anissmak. Den er ikke noe særlig bitter lenger, noe som kledde whiskyen i utgangspunktet. Heldigvis kommer bitterheten tilbake i ettersmaken, som også bærer spor av røyket malt. Denne whiskyen er ikke smaksmessig verdens mest komplekse sak, men mye er bra og riktig her.

Konklusjon:
Dette var for min del første gang jeg smakte single malt lagret på fat som tidligere har inneholdt Calvados. Det som slår meg er at kvalitet fornekter seg ikke. Springbank fortjener helt klart statusen de har. Det er også viktig å ta med at dette ikke er en whisky man bør stille urimelig høye forventninger til, men jeg forestiller meg at friskheten i både smak og lukt er noe mange vil sette pris på. Samtidig tåler Springbank mye lengre lagring enn hva denne whiskyen har fått, og yngre Springbank kan også være litt utfordrende. For min del er det en fin whisky å ha når man tenker tilbake til både Cambeltown og Normandie.

83/10

– Anders

Springbanks sider på internett

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises