Springbank – Madeira Wood, 11yrs

11 år på madeirafat, uten noe forlagring på bourbon- eller sherryfat, er ikke så vanlig i whiskysammenheng. Springbank tar den helt ut, og leverer en litt sær, men utrolig spennende whisky i form av Madeira Wood. Jeg ville nok ikke stolt på at alle destillerier hadde fått til et så ambisiøst prosjekt, men vi snakker tross alt om Springbank her. Får de det til, eller er dette litt for mye av det gode?

Springbank – Madeira Wood, 11yrs

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum55,1 %
LandSkottland
DistriktCampbeltown
DestilleriSpringbank
UtgiverSpringbank

Bakgrunn:
Springbank er et destilleri som sjelden skuffer. Vi har allerede anmeldt 2 whiskyer herfra, og jeg gir min samarbeidspartner Anders rett i at begge er meget bra. En svært spennende serie fra Springbank er den såkalte “Wood Expressions”-serien, der de eksperimenterer med forskjellige typer fatlagring over perioder av forskjellig lengde. Ofte er det snakk om lengre perioder når det gjelder denne serien enn andre destilleriers eksperimentering, som gjerne gir whiskyen sin en kort “finish” (dvs. noen få måneder på en annen type fat etter å ha blitt “ferdiglagret” på bourbon eller sherryfat). Et eksempel på en whisky med relativt kort finish er Penderyn Madeira. Når det gjelder Springbank Madeira Wood har whiskyen ligget hele perioden på 11 år på madeirafat, noe som må kunne regnes som et ambisiøst prosjekt. Det er nemlig en grunn til at man bygger et fundament med mer tradisjonell lagring – det er her mye av den klassiske “whiskysmaken” kommer fra.

Som jeg tidligerer har påpekt kan det lønne seg å dele morsom whisky med andre entusiaster, bl.a. fordi de ofte gjengjelder det med et glass eller to med noe spennende når man er på besøk. Min kjennskap til Springbank Madeirawood er et typisk eksempel på akkurat dette. En kompis av meg kjøpte en flaske av denne whiskyen i utlandet, og jeg har vært så heldig å få smake på den ved noen anledninger når jeg har vært på besøk. Da flasken nærmet seg slutten fikk jeg til og med den siste resten slik at jeg kunne få ned noen skikkelige notater.

Utseende:
Brun, med både gule og røde toner, ingen fargetilsetning, så det er fatet som gjør jobben. Mye partikler (typisk Springbank), ok cling til å bare være 11 år og svak men synlig mist.

Lukt:
Neat kommer det et kraftig støt av karamellsaus i starten, som dempes ganske fort, og blir byttet ut med mange relativt sterke preg på en gang. Jeg plukker opp røde druer, grønn pære, kiwi, salt, søt balsamicoeddik, litt bjørnebær og tawny portvin/madeira. Det er også mye krydder her, først og fremst i form av nellik, laubærblader og noe som kan minne om HP-saus. En dimensjon av lukten får meg til å tenke på juleansjos, men dette kan være blandingen av salt sjølukt og laubær.

Når jeg tilsetter vann utvikler denne Springbanken seg på omtrent samme måte, med karamell først, og så mye krydder og frukt. Som ofte skjer når man tilsetter vann dukker det opp nye noter, og jeg finner nå salmiakk (som i f.eks. Hockeypulver), eucalyptus, ferske furuskudd, litt cayennepepper, litt fersken og stikkelsbær og en god del vaniljepulver i tillegg til luktene jeg kjente da whiskyen var bar. Et lite ankepunkt er at det dukker opp små stikk av svovel av og til. Generelt sett opplever jeg lukten som relativt skarp, men frisk, og stort sett svært god.

Smak:
Noe av det første som slår meg neat er at at munnfølelsen er svært oljete. Jeg kjenner smaken av en del lime, mye røde druer og rød rips, boysenbær og hasselnøtter. Det er mye frukt her, spesielt appelsin, kiwi og grønn pære. Jeg kjenner også lønnsirup, salt, litt jod, og svak røyk. I ettersmaken er det en god del eik (spesielt til å være en såpass ung whisky), pære og litt byggmalt.

Med vann kjenner man tydelig at dette er en Springbank, til tross for det kraftige madeira-/portvinspreget. Pære og ganske mye havsmak glir over i en fruktsalat av stikkelsbær, rips, blodappelsin, solbær og røde druer. Det er noe som minner om olivenolje her, samt eik, salt, eucalyptus, furu, litt lær, mild jod, balsamico, og en maltsmak som ligger langt bak, men blir sakte tydeligere utover i ettersmaken. Ettersmaken kan videre minne litt om desserten “Tilslørte bondepiker”, uten at jeg helt kan forklare hvorfor.

Konklusjon:
Dette er nok et helstøpt produkt fra Springbank. Uttrykket lover en litt annerledes opplevelse, og det får man i høyeste grad. Her er det mange spennende noter, gode smaker og en god balanse.
For å flisespikke blir denne whiskyen straffet litt av noen små stikk med eddik og svovel, noe som hindrer den i å komme enda lengre opp på karakterskalaen. Samtidig er dette en veldig god whisky, som jeg ikke har noen problemer med å anbefale.

Mange whiskyentusiaster vil nok synes at dette blir litt for sært. Uten et klassisk whiskyfundament av bourbon- eller sherryfatlagring viker Springbank Madeirawood en del fra det man forventer av en whisky. Samtidig er dette en fin måte å utvide horisonten på, og jeg vil regne med at folk (som jeg) som har sans for portvin og madeira vil finne mye å kose seg med her.

88/100

– Rasmus

Springbanks hjemmeside

Vis kommentar

Din e-postadresse vil ikke vises