Kilchoman Spring 2011 Release

2005 var et spennende år i Islays historie. For første gang på 124 år åpnet det et nytt destilleri på denne ikoniske whiskyøyen. Prosessen fra oppstart til ferdig produkt er imidlertid lang i whiskysammenheng, og med nytt utstyr og nye forhold er det ikke alltid like lett å vite når whiskyen er lagret lenge nok til at den føles som et ferdig produkt (rent bortsett fra at det etter skotske restriksjoner må være mer enn 3 år). Uten noe stort konsern og voldsomme pengehauger i ryggen hadde ikke Kilchoman tid til å vente 10-12-15 år med å omsette, så vi whiskyentusiaster fikk mulighet til å glede oss over en lang serie med utgivelser nesten fra start, bl.a. denne drøyt 5 år gamle tapningen. Whiskyen var kanskje ikke like voksen og kompleks som det man kunne få tak i fra nabodestilleriene, men man fikk i hvert fall en forsmak på Kilchomans unike karakter.

Den nye Islaywhiskyen fra Kilchoman kostet imidlertid penger. Ikke på nivå med gammel whisky fra Ardbeg og Port Ellen, men et godt hakk opp sammenlignet med standardtapningene fra resten av øyen. Like vel følte mange (meg selv inkludert) at prisnivået var akseptabelt, og jeg har lyst til å trekke frem tre hovedgrunner til dette: 1. God presentasjon fra start med riktig alkoholvolum og uten fargetilsetninger eller kjølefiltrering. 2. Høy standard på destillat og fat gjør at whiskyene er gode tross den unge alderen. 3. Når en privatperson forsøker å bryte gjennom i et marked som stort sett er styrt av enorme utenlandske konsern er det hyggelig å kunne bidra med noen kroner (eller pund).

Presentasjon:
Kudos til Kilchoman for å ikke være flaue over den naturlige lyse ravfargen, men stolt vise den frem i en klar flaske. 46 % alkohol er absolutt godkjent. Vedhenget er som ventet ikke allverden, dette er tross alt ung whisky. Enkel og praktisk presentasjon.

Lukt:
Som å grille marshmallows over et brennende julenek i fjæra. Røyklukten har et mildt tjæreaktig preg over seg, men det er først og fremst klassisk torvrøyk fra Islay av den typen vi Islay-entusiaster liker så godt. Røyklukten og maltlukten harmoniserer godt og går relativt sømløst inn i hverandre. Det lukter definitivt ungt av denne whiskyen, men selv om bourbonfatene ikke har overvunnet lukten av råspriten helt, gjør vanilje- og kokospregene fra fatene en god jobb med å balansere den heftige unge spriten. Tang, tare, saltvann og vårfriske markblomster i bakgrunnen.

Vann demper det unge spritpreget noe, og driver whiskyen i en mer floral og fruktig retning. Jasmin, umodne bringebær. appelsinjuice (fra konsentrat), muskatt, kamfer og hint av eik kommer frem av nye lukter. Røyken og vaniljen dempes noe.

Smak:
Også på smaken merker man både hvor ung whiskyen er og kvaliteten på bourbonfatene fra Buffalo Trace. Den tjæreaktige og robuste røyksmaken minner meg først og fremst om ung Lagavulin, men det er samtidig noe litt lettere og friskere over denne whiskyen fra Kilchoman. Igjen mye vanilje og kokos fra fatene, sammen med hint av fersk ingefær, Tabasco, stekt persille, og østers med noen dråper sitron. Smaken begynner søtt, men blir fort litt tørrere og mer røykpreget, før den demper seg ganske fort til en såpass peated whisky å være.

Med vann minner denne whiskyen enda mer om Lagavulin på røyksmaken, samtidig som whiskyen blir søtere og litt mer kremete. Preg av rafinert sukker tar delvis over for vaniljen og en relativt bitter eikesmak kommer krypende utover i ettersmaken, sammen med hint av chili. Samtidig kommer den unge alderen til whiskyen mer frem, og det er nå en ganske utpreget smak av råsprit. Jeg aner også hint av fløtekaramell og einer.

Konklusjon:
Da jeg luktet på denne whiskyen første gang (i 2011) ble jeg positivt overrasket over hvor utpreget Islay dette lukter og smaker. Dette har ikke endret seg med årene. Selv om Kilchoman ikke ligger på sørenden av øyen sammen med destillerier som Ardbeg og Laphroaig, er det først og fremst dette området det er naturlig å sammenligne whiskyen med, og da spesielt Lagavulin. For min del er dette den første utgaven av Kilchoman som for alvor viste potensialet til destilleriet, og det er absolutt mye å glede seg over her. Samtidig er det litt i yngste laget for en komplett opplevelse; både i form av tydelige preg av råsprit og en ganske kort smak. Bourbonfatene som har vært brukt er imidlertid svært bra, og både smaken og lukten er god helhetlig sett. Spesielt hvis man drikker whiskyen bar. Det har kommet bedre utgaver av Kilchoman siden 2011, som også har mer egenart, men Spring 2011 Release står seg fortsatt godt.

79/100

– Rasmus