Edradour 10 YO

Vi har en sans for små destillerier her på Skotsk Taake. Jeg tror det er sånn for mange whiskyfans der ute, det bygger nok opp under romantikken om whisky som noe mer enn et industriprodukt, noe som er litt ekslusivt og at det er kort vei fra tønne til glasset hjemme i godstolen. Ofte er det ikke slik i virkeligheten, og spesielt her i Norge lever man litt på importørenes nåde. Nå er vi så heldige at vi har vært noen turer i Skottland og der finner man (ikke overraskende) et bredt utvalg i spesialistbutikkene. Det var også i en av disse vi kom over noen smaksprøver fra Edradour.

Kanskje det er størrelsen på Edradour, bare 90.000 liter i året på en wash still og én spirit still, som gjør den litt vrien å komme over her hjemme? Det finnes tapninger flere tapninger i Norge av Kilchoman og Benromach, som tåler sammenligning hva størrelse angår. Ikke godt å si. Destilleriet selv legger i alle fall vekt på at med kun 12 tønner produsert i uken, er dette bare for de heldige få. Jeg heller en i glasset for å som vanlig dele mine betraktninger, og kanskje gjøre meg opp noen tanker om man bør mase litt på importørene for å få denne til vårt lille og whiskytørste land. For whiskytørste svensker (og de med kort vei til grensen) finnes Edradour 10 i bestillingsutvalget på svenske Systembolaget for 471 SEK (juli 2014)

Presentasjon:
Dette er en 5cl miniatyr, men regner med at designet korresponderer med helflasken. Fin fargetegning av destilleriet og god informasjon om destilleriet. Fargen på whiskyen er en naturlig, litt lys gyllenbrun og ser på det som et pluss. Med 40% må man nesten regne med litt filtrering. Den har et visst cling tross at den er vannet ut noe.

Lukt:
En meget fornøyelig duft av Oloroso, men veldig god fylde. Norsk julekake med rosiner, honning, karamell, appelsinskall, vanilje og en litt innelukket maltlukt. Absolutt fornøyelig, om litt typisk for fatet og savner en litt mer karakterfull whisky. Bare to dråper vann og denne malten viser nye sider av selv! Jeg kjenner mer av malten, men samtidig er det et preg av pærer, litt marsipan og et blaff av røyk. Den har definitivt mer karakter med noen dråper vann, synes jeg.

Smak:
God fylde i munnen, forventet krydder og fikk det. Litt spritet, og ubalansert tørrhet på tungen. Videre mot slutten kjenner jeg maltsukker, demerararsukker, nøtter og litt kaffe før den snubler og merker egentlig bare en lett smak av brennevin i finishen. Var det alt? De to dråpene vann gjorde at whiskyen fikk frem mye mer av sødmen og brunsukkeret har blitt sirup som dominerer mer nå. Jeg kjenner også et lite støt fra spriten med litt smeltet smør. Jeg synes det er mer smak i finishen nå, men ikke helt fornøyelig da jeg ikke er en kjempefan av salmiakklakris.

Konklusjon:
Denne whiskyen har ingen direkte unoter, sett i bort fra salmiakklakrisen, men er etter min oppfatning litt for enkel i sitt smaksbilde til at jeg føler for å vurdere den spesielt høyt. Den kan nok ha en misjon som hverdagswhisky hvis man har behov for det.  To dråper vann er nesten et must. Jeg opplever at jeg har fått et inntrykk av destilleriet, men tror flere whiskyer derfra trengs for å få et helhetlig bilde. Jeg synes det er litt pussig at et destilleri som profilerer seg på å være ”hand made” ikke flasker denne på 46%. Når jeg ser på prisen de skal ha for den i Sverige lurer jeg på om den vil være verdt det de sannsynligvis vil ta for den i Norge. Jeg er som jeg innledningsvis skrev  fan av små destillerier,  og vil nok teste andre tapninger derfra i fremtiden.

69/100

 – Anders

Edradours hjemmeside.