Jura – Superstition

Selv om Jura ligger rett ved den kjente whiskyøyen Islay skiller whiskyene fra dette destilleriet seg ganske mye fra de andre i området. Jura Superstition trekker mystikk og overtro frem i rampelyset. Spørsmålet er om de med denne whiskyen kan bevege oss fra overtro til tro.

Jura – Superstition

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum43 %
LandSkottland
DistriktIslands
DestilleriJura
UtgiverJura

Fra Store Norske Leksikon: “Overtro, tro på makter og årsakssammenhenger som faller utenfor vitenskapens lover og som ikke har noen fornuftig, «rasjonell» begrunnelse…” Jura, det eneste destilleriet på øyen med samme navn, har etterhvert valgt relativt mystiske navn på noen av sine whiskyer. Flasken til Superstition er prydet med et egypitsk “ankh”-symbol, og destilleriet hevder selv at det betyr lykke å holde flasken slik at dette symbolet ligger mot midten av skjenkerens håndflate. Jeg synes selv at slike kreative krumspring kan være morsomme, men det skal mer til for å overbevise meg om at whiskyen er verdt å kjøpe (og drikke for den saks skyld). Når alt kommer til alt er lukt og smak mye viktigere.

Presentasjon:OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Juras lett gjenkjennelige flaskedesign, prydet med det nevnte ankh-symbolet for anledningen. Superstition har en dyp kobberaktig farge (som dessverre ikke er naturlig) og relativt dårlig cling. Det skjer heller ikke noe særlig spennende når man tilsetter noen dråper vann, så dette kan vel sies å være en relativt generisk og upåkostet whisky

Lukt:
Mye gummi, oksydert rødvin, fruktkake, overmodne plommer, drag av mørk fudge og balsamico. Etterhvert kommer det også frem noe furukvae, svak røyk, litt tjære og litt lysbrent kaffe. Helhetlig sett er det noe stramt og svakt ubehagelig over det hele, og jeg begynner allerede her å lure på kvaliteten på fatene som har vært brukt i lagringen.

Vann trekker dessverre lukten til denne whiskyen i en mer negativ retning. Eddiken og syrligheten får mer spillerom på bekostning av frukten, og det kommer et svakt preg av jord og forråtnelse. Litt vaniljekrem slipper etterhvert til, men ikke nok til å skape en nødvendig sødmebalanse. Det hele blir også noe mer vinøst i retning av sur rødvin. Her må det være brukt noen mediokre sherryfat, som sammen med kort lagrningstid bringer frem dårlige elementer fra både fat og grunndestillat: Det verste av begge verdener altså, der krass lagring konkurrerer med krasst destillat. Kan det være noen dårlige fino sherryfat her også? Det er rett og slett noe ubehagelig soppaktig her, samt tendenser til harsk bivoks.

Smak:
Kongen av Danmark-drops, olivenolje, sour mix, mye lime, litt røyk, malteddik, litt mugg og smørbukk-karamell. Sødmen kommer først og fremst i form av brun farin. Smaken i starten er akseptabel , men etter den har fått litt tid til å utvikle seg i munnen blir den krassere, mer tanninpreget og bitrere. Smørbukk-smaken går litt i retning av smørsyre, og det kommer frem et beskt preg av Jif vindusspray (jeg er sikker på at en del av dere har fått litt av dette i munnen ved en eller annen anledning, hvis ikke har man alltids mulighet til å teste det, uten at jeg på noen måte anbefaler det). I ettersmaken kommer det også frem litt fusel og mer dårlig rødvin.

Med vann forbedrer smaken seg litt, dvs. det tar lengre tid før den blir ubehagelig. Whiskyen blir noe mer pepret (litt hvit pepper, men først og fremst cayenne). Jeg finner også noe karve nå, samt fiken, litt blå plomme og noe solbær. Sitrus-smaken går mer i retning av umoden grapefrukt (som faktisk gjør seg bedre enn sour mix og lime akkurat her). Etterhvert utvilker det seg likevel en ganske krass trebitterhet og en del tanniner. Litt kardemomme og snev av vanilje. Endelig slipper det også til litt maltsmak, men den har dessverre også noe litt muggent over seg. Ettersmaken er forholdsvis lang til å være en tilsynelatende ung whisky, og dette, kombinert med den tidvis kraftige fatsmaken får meg til å tro at det er noen eldre fat i miksen her også.

Konklusjon:
Jeg har gitt Jura Superstition en god del sjanser tidligere, og jeg hadde virkelig lyst til å like den. Det gjør jeg imidlertid ikke, og jeg klarer heller ikke å se for meg at så mange andre finner noe særlig å glede seg over her. Det finnes gode Juraer der ute (da kanskje spesielt eldre whiskyer), men dette er altså ikke en av dem: For beskt, for ubalansert, og for mye krass og malplassert fatsmak som harmoniserer veldig dårlig med en spritbase som ikke er helt på høyden.

Vi kan alle trenge litt ekstra flaks, så jeg valgte selvfølgelig å holde flasken som anbefalt da jeg skjenket meg denne drammen. Det er ikke godt å si om det virket, men en ting er sikkert: det får ikke whiskyen til å smake noe bedre. “Superstition” er altså et passende navn på denne whiskyen fra Jura: Man skal være relativt overtroisk for å tro at dette er en kvalitetswhisky etter man har smakt den.

38/100

– Rasmus

Juras nettside

Vis 2 kommentarer

  1. Smakte som lukten av telt og sovepose som har ligget noen netter i skogen veldig nær bålet. Brent. Bruker resten av flaska til Irish coffee!
    Mvh Trond

    1. Hehehe, skjønner hva du mener. Irish er en god måte å bli kvitt dårlig whisky på! Selv pleier jeg å lure intetanende gjester til å drikke opp de dårligste flaskene mine. Fantastisk morsomt å se på reaksjonene deres. Hvis man skal gjøre det er det imidlertid viktig å spandere en god dram på dem etterpå, slik at man forblir venner…

Din e-postadresse vil ikke vises