Nord-Koreansk Whisky – Chongsong

Så var det tid for litt Nord-Koreansk whisky da… Problemet med å være fascinert av dårlig whisky er at man risikerer å bli en  oppsamlingsplass for grell brennevin generelt. I likhet med dette sølet fra Kambodsja, som jeg ikke en gang har sett etiketten til, har jeg egentlig ikke noe bevis på at dette en gang kalles “whisky”. Det eneste jeg har å gå på er påstander fra den som eier flasken, og som har vært så “snill” å gi meg en smaksprøve. Takk skal du forresten ha, Terje! Jeg setter selvsagt pris på å prøve noe nytt, fælt og gøy, men akkurat denne trengte jeg like mye som senebetennelsen jeg har fått i venstrearmen.

Så hva er egentlig dette for noe dritt? Soppen på etiketten er selvsagt et hint. Jeg vet ikke om dette inneholder korn, men jeg vet at det inneholder sopp. Hvis man skal tro helsemyndigheten i Nord-Korea (og det er vel ingen grunn til å betvile dem?), er denne typen sopptilsatt sprit helsebringende. Den skal styrke immunforsvaret, øke energinivået og redusere stress. Selv om den hadde gjort alle disse tingene og mer til er det bare et problem: Det er komplett umulig å få i seg nok til at disse påståtte helsebringende effektene kan tre i kraft.

For å ta konklusjonen på forskudd: Den legendariske Säntis Cask Strength Peated fra gamle ølfat må se seg slått. Chongsong er det verste noen sinne.

Lukt

Fy faen i helvete, for en oppvisning i grell og motbydelig drittsprit. Hvor skal jeg begynne? Skal vi begynne med det kjemiske avfallet? Lukten av kompostert Haribo-godteri? Den syltede soppen med ekstra jordbær-marshmallows? Det er en sær umami her – noe jeg ikke har vært borti siden noen av de verste gaterestaurantene jeg besøkte da jeg bodde i Shanghai. Bare verre. Mye verre. Verst av alt: Det er (jeg kødder ikke) et hint av diaré her. Jeg trodde brent hår var den verste noten man kunne møte på i whisky. Hahahaha, jeg tok så jævlig feil. Kan jeg slutte nå? Med whiskyblogging altså? Og slippe å gjøre ferdig anmeldelsen? Aldri prøve noe sånt som dette igjen? Tuttifruttistrø, frostvæske, Duphalac (den med “fruktsmak”), brent plast, råtne nøtter og oppkast.

Smak

I noen dårlige whiskyer er smaken bedre enn lukten – mindre kompleksitet og litt alkoholstikk som dekker over noe av driten. Denne gangen er smaken bare en fortsettelse av torturen. Som om noen setter på høy frijazz uten at stereoanlegget stjeler spenning fra bilbatteriet som er koblet til forhuden din. Jeg takler faktisk ikke dette. Bare det å lete etter noter og nyanser føles ulidelig. Ufyselig søtt, kjemisk, jævlig. Det beste jeg kan komme opp med er kombinasjonen av råtne nøtter (overlater hva slags nøtter det er snakk om til fantasien din), ammoniakk, verdens mest syntetiske godteri, kompostert frukt og smaken du får hvis du puster gjennom munnen mens du tømmer en lekk snurredass midt på sommeren.

Konklusjon

Denne “whiskyen” står i stil til regimet i Nord-Korea: Det er komisk hvor dårlig den er, men alt er så jævlig at jeg ikke klarer å le. Det er ikke morsomt, det er bare mørkt og makabert. Heldigvis kan jeg hoppe av karusellen før det går galt, noe de færreste i Nord-Korea kan. Dette er så ille at jeg ikke orker å putte vann i glasset for å lure frem skjulte lukter og smaker. Det blir ingen nye runder senere for å se om jeg klarer å komplettere anmeldelsen. Aldri mer.

1/100

– Rasmus