Vi besøker Islay igjen, og her er det en ekte klassiker det er snakk om. Den populære, men omstridte Laphroaig 10. En hissig 10-åring, som kan være litt for hissig for noen. Hissighet behøver ikke stå imotsetning til kompleksitet, og det er de komplekse motsetningene i denne tiåringen som setter sitt preg på en eiendommelig whiskyopplevelse.
Vi har alle opplevd det. Man har funnet en ny hobby eller interesse, og bobler over av engasjement: Fortjener ikke alle man kjenner å få glede seg over den samme tingen? Fortjener jeg ikke litt respekt for å kunne mer om temaet enn menigmann? Hadde det ikke vært stas å ha flere mennesker å diskutere temaet med? Ofte ender man opp med å kjede en god del folk til døde med lange monologer om ting de egentlig ikke bryr seg om eller ikke forstår. Heldigvis gjelder ikke dette alltid. Noen ganger har man sjansen til å få med noen på leken. Da gjelder det å spille kortene sine riktig, så man kanskje kan få seg en lekekamerat til!
Adelphi forbindes gjerne med relativt kostbare independents. Dette er en godt priset blend som dukket nylig opp på polet. Er dette noe mer enn bare en blend?
Noen whiskyer er skapt for å utfordre. Andre er skapt for å skli delikat ned halsen, og verken føre til smertehyl eller orgasmiske stønn. Mange whiskyer i denne kategorien er blends, og utviklet nettopp for balanse, lettdrikkelighet og runde kanter. Johnnie Walker har nesten 150 års erfaring innen blending av whisky, og produserer etter min ydmyke mening flere svært bra whiskyer i denne kategorien. Omtrent midt i Johnnie Walkers utvalg prismessig finner vi en whisky som skiller seg litt ut fra resten: Johnnie Walker Green Label.
Det er november, og vinteren står for dør. Hva skal man varme seg på "når nettene blir lange og kulda setter inn"? Vi finner en verdig kandidat i Talisker 10. En øywhisky med særpreg i bøtter og spann.
I disse Halloweentider trenger man en whisky som både er tematisk riktig, og som kan styrke nervene litt, så man ikke får sjokk av å se små hekser, spøkelser, vampyrer og sjørøvere på åpen gate. Det eneste riktige monsteret å ta for seg da er selvsagt Nessie, og i følge flasken er blend-whiskyen Monster's Choice "Nessie's Favourite Dram". Som dere kanskje ser av bildet har hun tatt en liten slurk av flasken, så det gjelder å få gjort en test før hun drikker opp resten.
Noen ganger ligger det planlegging bak en nosing-runde. Andre ganger er det gøy å prøve noe litt tilfeldig. Inchgower er et destilleri jeg hadde hørt om, men som jeg ikke kan huske å ha smakt noe fra tidligere. På anbefaling fra de svært så hjelpsomme bartenderene på The Whisky Bar i Oslo falt valget altså på Inchgower 14yrs fra Diageos såkalte Flora & Fauna-serie. Hva passer vel bedre enn et glass bourbonfatlagret speyside-whisky en fredag etter jobb?
Før eller siden må man innom Glenfiddich 12. Verdens mest solgte maltwhisky. Elsket av mange, men også noe sett ned på. Vi prøver å gi den en fair vurdering: Hva har denne single malten å by på?
Whisky er i mange kretser kjent som en krass og brutal drikk - bare se hvor mange grimaser folk skjærer når de drikker det på film. Om disse menneskene er pyser eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Kanskje de drikker dårlig whisky? Det er imidlertid liten tvil om at noen whiskyer er sintere enn andre. Dalwhinnie 15yrs kan knapt sies å bli profilert som en sint whisky. Destilleriet kaller whiskyen "The Gentle Spirit", det står sågar med store bokstaver på flasken. Er dette en riktig betegnelse, eller prøver Dalwhinnie med sin 15 år gamle whisky å lure pyser til å prøve aggressive greier?
Kanadisk whisky blandet av nordmenn, og til en hyggelig pris. Hamilton Canadian Whisky er en av de mest solgte whiskyene på Vinmonopolet, og siden vi ikke har anmeldt noen kanadiske whiskyer så langt er jo dette et fint sted å begynne. Lett å få tak i, lav pris og tilknytning til Norge er stikkordene for Hamilton Canadian Whisky. Da gjenstår det egentlig bare å finne ut én ting: hvordan er kvaliteten?