Henter anmeldelser
Artikler skrevet av Rasmus Søreng-Christensen
Ok, la meg være helt ærlig fra start. Jeg er ute på tynn is når jeg skal anmelde Rittenhouse Straight Rye Whisky. Jeg har aldri drukket rye før, og med noen få unntak har alt jeg har drukket av amerikansk whiskey bare hatt én positiv side: muligheten til å dekke over smaken av amerikansk øl. Hovednoter av plastikklim og gamle bananer (som jeg opplever at mange amerikanske whiskeyer har) er tross alt bedre enn øl som smaker en blanding av vann og maismel. Er Rittenhouse Straight Rye Whisky bedre?
Bunnahabhain; kanskje ikke det mest kjente destilleriet på Islay, men heller ikke et som bør være ukjent for folk med sans for maltwhisky. Whiskyen deres er ikke like krass som man kanskje er vant til fra denne øyen, men jeg har drukket flere whiskyer av høy kvalitet fra dette destilleriet før. Egentlig var dette ment som en grundigere nosing av en whisky fra Bunnahabhain jeg hadde prøvd (uten notatblokk) før. Det viste seg å bli noe litt annet.
Mortlach er spesielt anerkjent for sine kvaliteter i produksjonen av blends, men også i maltwhiskysammenheng har destilleriet mange tilhengere. Etter et ok, men ikke fantastisk, møte med en whisky fra dette destilleriet for noen måneder siden dukket endelig sjansen til å prøve en litt mer tradisjonell variant opp. Skulle dette være whiskyen som for alvor fikk øynene mine opp for Mortlach?
Prosjektet med å utforske øl lagret på whiskyfat fortsetter, og vi har også denne gangen slått oss sammen med 1001 øl. Denne gangen er det Dark Island Reserve fra The Orkney Brewery. Dette ølet har ligget på fat fra destilleriet Dalmore, og passer i så måte fint inn i denne spalten.
Sjø, sherry og sitrus. La oss kalle det de tre s'ene som ligger bak denne whiskyen fra de nordre Highlands. Dalmore 12 ble først og fremst testet i forbindelse med en annen anmeldelse, men det skader ikke å ta en liten oppdagelsesferd ned i flasken med det ikoniske hjortehodet for dens egen del heller.
Min siste whiskyanmeldelse fra Rare Malts selection i denne omgang. Også denne gangen er det høy kvalitet over varene, og Linkwood fremstår som et godt eksempel på hvordan lukt og smak kan bringe frem minner og assosiasjoner.
Jeg har allerede skrytt av Glengoynes 10-årgamle maltwhisky. Selv om eldre whiskyer er regnet som mer eksklusive og vanligvis koster mer er det ingen automatikk i at de faktisk smaker bedre. 21 år på sherryfat kan dessuten fort bli i kraftigste laget for mange. Tåler Glengoynes maltwhisky å ligge hele 21 år på fat? Smaker den noe mer enn bare sherry? Og ikke minst; kan denne whiskyen forsvare en pris som er over dobbelt så høy som 10-åringen?
I disse miljøvernstider blir gjenbruk stadig mer populært. Vi har alle sett reklameplakatene fra Renholdsetaten. I alkoholens verden har dette imidlertid vært populært lenge. Det var riktignok ikke av miljøhensyn man valgte å gjenbruke fat til lagring av skotsk whisky, men det var uansett en god idé.
I denne spalten kommer jeg til å ta for meg løst og fast om hva som gjør spesielle typer whiskyer passende i en gitt anledning. Vær forberedt på en god del synsing, og kom gjerne med innspill. Jeg begynner spalten med å fortelle litt om hvordan jeg mener man bør bygge opp grunnlaget til en whiskysamling.
I takt med den økende populariteten til 60-tallsserien Mad Men har Old Fashioned igjen blitt en yndet cocktail å fylle glasset med. Det er på sin plass - det er tross alt denne whiskydrinken som er den originale cocktailen.
