Henter anmeldelser
Artikler i kategorien Highland
Onde tunger skal ha det til at helhetlig lagring av skotsk maltwhisky på ubrukte amerikanske eikefat ikke fungerer så bra. Det må man naturligvis undersøke om stemmer, og hvorfor ikke begynne med en whisky fra høylandsdestilleriet Glen Garioch?
Blair Athol er et destilleri Skotsk Taake nylig fikk besøke. Vi benytter derfor anledningen til å smake og vurdere en single cask fra Douglas Laing. Vi finner ut om den heftige innpakningen rommer en whisky som kan gi rom til mer fordypning i dette høylandsdestilleriet.
Glenmorangie er ikke først og fremst kjent for whiskyer som utelukkende er lagret på sherryfat, så når man kommer over en slik whisky kan man ikke annet enn å bli litt spent. 11 år på sherryfat - funker dette for Glenmorangie, eller ikke?
Vi skal det inn høylandet igjen og til et destilleri de aller fleste har smakt noe fra, men da i en blenden Bell’s. Vi smaker den sherrytunge Blair Athol 12 fra ”Flora and Fauna”-serien til Diageo og feirer jul allerede i mars.
Noen whiskyer har som mål å utfordre. Andre er ment som en eller flere puslespillbrikker i en blend. Det siste er utvilsomt tilfellet med destilleriet Aberfeldy, men det behøver ikke bety at whiskyen nødvendigvis er dårlig.
Vi er fortsatt i høylandet, nærmere bestemt Aberdeenshire hvor vi finner Glen Garioch. Det er et destilleri som vil gjerne fortelle deg at det ble grunnlagt i 1797. Skotsk Taake finner ut om det er mer enn årstall man bør merke seg ved denne whiskyen.
Glenmorangie har holdt på med forskjellig fat-finish en stund, og det har blitt en viktig del av deres uttrykk. "Port Wood Finish" er ikke lenger tilgjengelig i det vanlige sortimentet, men hvis du har lyst til å teste noe som ligner har deres "Quinta Ruban" også en sluttlagring på portvinsfat.
Skotsk Taake vurderer med dette en 19 år gammel Clynelish fra den uavhengige tapperen Blackadder, og utforsker samtidig fenomenet "Raw Cask". Hva skjuler seg under korken i denne flasken tro?
Før man kaster seg inn i jungelen av Glenmorangie-tapninger med sære navn kan det være greit å teste standardwhiskyen: Et uttrykk som har stått på egne ben i en årrekke, og som selvfølgelig også er basisen til de fleste andre whiskyene fra dette destilleriet i den nordlige delen av det skotske høylandet.
Tilgangen til whiskyer fra nedlagte destillerier går naturligvis nedover, samtidig som prisene går oppover. Denne tapningen av Glen Albyn kommer fra en serie som tydelige fokuserer på akkurat denne typen whiskyer, og spørsmålene er som alltid: Er den god? Er den verdt en test? Er den verdt pengene hvis man skulle snuble over en flaske som er til salgs?