Bruichladdich – Islay Barley (2015)

Betydningen av Terroir i whiskysammenheng er fortsatt svært tvilsom, men jeg applauderer gladelig destillerier som støtter lokale bønder!

Bruichladdich – Islay Barley (2015)

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum50 %
LandSkottland
DistriktIslay
DestilleriBruichladdich
UtgiverBruichladdich

Bruichladdich er et destilleri som spriker i mange forskjellige retninger. Fra unpeated til Octomore, fra enkle bourbonfat til overload av sære vinfat, fra dobbel til kvadruppel destillering, fra ungt og maltdrevet til Black Art. Resultatet er at ikke alle kan like alt, at ikke all eksperimentering er like vellykket, men at det også bør være noe for enhver smak. Etter en rekke relativt dårlige NAS-tapninger i årene etter 2010 tok ting seg opp, og selv om klassikere som 16 og 22 er dypt savnet, har det etterhvert sluppet til veldig mye bra også.

Denne tapningen av Islay Barley kom i 2015 – ca den tiden ting begynte å ta seg opp (ihvertfall etter min mening). Fokusen på lokale råvarer har vært økende, og hvis dette kan føre til verdiskapning på Islay er det lett å like tiltaket. Jeg vil også applaudere Bruichladdich for alle disse fine flaskene på 20 cl. Rett og slett en god mulighet til å testet noe nytt, uten å måtte bla opp for en helflaske.

Lukt:
Som vanlig fra Bruichladdich, og som seg hør og bør fra en whisky som skryter av hvor byggen kommer fra i navnet, lukter dette mye malt. Kruskakli og ferskt syrlig korn. Lukten av torv er også påtakelig, ikke røyk, men torvmyr. Oljen fra appelsinskall, kumquat, ferskt lær, malteddik, ice mint, rågummi, kardemomme og sort pepper. Et par små dråper vann gjør whiskyen mer krydret, og henter frem nye preg av druekjerner og et lite hint av jord. 

Smak:
Flasken skryter av at dette er unpeated, det er tross alt ikke Port Charlotte eller Octomore, men røyken er likevel markant. Også her er maltsmaken kraftig, syrlig og rett ut nydelig. Problemet er at whiskyen ikke har så veldig mye annet å spille på. Malten, sammen med en anelse vital amerikansk eik, gjør dette søtt – både vanilje, melis og maltsukker. Overtrukket grønn te, rug, sort og hvit pepper, sultana-druer og rosevann. Vann gjør whiskyen friskere, og mer sitrusdrevet. Furunål, muskatt, lønnesirup og en anelse krekling.

Konklusjon:
Få destillerier kan konkurrere med Bruichladdich når det gjelder maltdrevet maltlwhisky. Det er Islay Barley et godt eksempel på. Dessverre har den ikke så mye mer å by på. En helt ok dram, med god maltsmak, som mangler litt dybde, bredde og kompleksitet.

74/100

– Rasmus

Bruichladdichs nettside