Benriach – The Smoky Twelve

12 år er ikke nødvendigvis bedre enn 10 i whiskysammenheng. Særlig når det gjelder røykwhisky.

Benriach – The Smoky Twelve

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum46 %
LandSkottland
DistriktSpeyside
DestilleriBenriach
UtgiverBenriach

Den nyeste serien med standardwhiskyer fra Benriach har to forskjellige 10- og 12-åringer – henholdsvis med og uten røyk. Pussig nok traff tiåringen uten røyk bedre hos meg enn 12-åringen. Det friske, mer destillatdrevne passet bedre enn lengre tid på mer eksperimentelle fat. Også i de røykfylte variasjonene er det muligheten til å benytte større, og derfor mindre effektive, hetvinsfat som er hovedpoenget med de to ekstra årene med lagring, snarere enn en trang til å lage mer voksen whisky av de samme fatene. Man har valgt å bruke en blanding av bourbontønner, sherryfat og marsalafat.

For min del begynner jeg allerede her med litt slagside: Man blir lett litt strengere mot en dyrere og eldre whisky. Jeg forventer altså at denne 12-åringen skal bevise hvorfor den koster mer enn 10-åringen. Samtidig, og dette gjelder særlig røykwhisky, kan det rene og enkle fungere bedre enn det mer komplekse. Særlig hvis det plutselig er snakk om å blande flere distinkte fattyper. Så hva er best med røyk? 10 eller 12 år?

Whiskyen ligger for tiden (august 2021) på Vinmonopolet for 770,-.

Denne anmeldelsen er basert på en smaksprøve jeg var så heldig å få av importøren. Jeg sender en stor takk for dette, og bedyrer at hvordan jeg fikk tak i whiskyen ikke skal ha noen betydning for karakter eller hvorvidt jeg anbefaler produktet. Bilder gjengitt etter godkjennelse fra importøren.

Lukt:
Røyk og sødme spiller flott på lag her. Fruktig og søtt, men likevel med en fin tørrhet. Aprikos, søte appelsiner, root beer, créme brûlée, vått bål i skogen, selje, grønne epler og toffee. Marsalafatene gir denne lukten en helt spesiell twist, med sine preg av rips og solbær. Videre dukker det opp en god del stikkelsbær, mandelolje og et hint av bråtebrann. Røyken er integrert i de andre duftene på en flott måte, og bringer med seg både krydder og klassiske røykpreg. Sedertre, eucalyptus, marshmallows og ingefær. Vann gjør whiskyen mer røykdrevet, egentlig på en god måte. Det kommer også til hint av bringebær og rugbrød.

Smak:
Det første man merker er den herlig oljete munnfølelsen. Så kommer røyken – en røyk som minner aller mest om å røyke ting på grillen med eikespon. Grønne epler, vanilje, Jaffa-kaker, fennikel, kardemomme, hvit pepper, sitronskall og spearmint. Uten vann er dette en anelse for spisst for min gane. Smakene er gode, og røyken fin, men det er noen tanniner her som ikke helt passer med resten. Vann runder av whiskyen en smule, noe den nyter godt av. Bitterheten avtar litt, noe som skaper rom for mer sødme og røyk.

Konklusjon:
Jeg foretrekker nok 10-åringens røffere og mer primitive uttrykk, selv om denne objektivt sett har flere strenger å spille på. For min del blir over 700,- litt for mye for denne, men i dagens marked er det egentlig ikke en gal pris for denne typen whisky. Bottom line for min del blir uansett at jeg kan betale 130,- mindre for en whisky jeg liker bedre, hvis jeg går for The Smoky Ten. 

77/100

– Rasmus

Benriachs nettside