The Balvenie 12 YO, DoubleWood

Balvenie er nok et kjent destilleri for mange der ute – spesielt tapningen vi skal se nærmere på i dag har inngått i standardsortimentet på Vinmonopolet i lang tid. Destilleriet har kanskje ikke helt den samme gjenkjennelsesfaktoren som søsterdestilleriet Glenfiddich, som tross alt har er et av de mestselgende maltwhiskymerkene i verden, men siden Balvenie nyter godt av den samme verdensomspennende distribusjonen er det gode sjanser for at nettopp du har drukket whisky derfra både en og flere ganger. Hvis ikke er det på tide du gjør noe med det.

Til tross for de tettet båndene som kommer av samdrift og felles eierskap i over hundre år er det markante forskjeller på Balvenie og Glenfiddich. Selvsagt er destillatet ulikt, noe som alltid vil være tilfelle ved bruk av forskjellige pot stills og forskjellig mesk. Samtidig har eieren William Grant & Sons i mye større grad vektlagt fatlagring og eksperimentering med forskjellige uttrykk hos Balvenie. Med mindre batcher og større frihetsgrad enn Glenfiddich har Balvenie vært lekegrinden til master blender David Stewart i snart en mannsalder, noe som har resultert i en haug med spennende uttrykk – mange av dem svært bra. Double Wood 12 har lenge vært basisuttrykket, og sammen med Glenfiddich 15 Solera, den mest etablerte whiskyen Stewart har kommet opp med. Nå tyder riktignok alt på at Stewart kommer til å trekke seg tilbake – han har sågar utnevnt sin arvtager i 25 år gamle Kelsey McKechnie, men det er liten grunn til å frykte at dette kommer til å påvirke porteføljen til William Grant & Sons i noen særlig grad. Prosessen er og har alltid vært mye større enn én mann, og med såpass mye stolthet investert i eget arbeid får vi tro at Stewart har drillet McKechnie og resten teamet på en tilfredsststillende måte.

Balvenie 12 DoubleWood kan for tiden kjøpes på Vinmonopolet for 600,- (januar 2019).

Presentasjon:
Man bør vel ikke forvente noe mer fra menneskene bak fargetilsatte og utvannede Glenfiddich. Også denne gangen møter vi whisky som hadde hatt mye å tjene på litt høyere alkoholvolum og litt mindre filtrering.

Lukt:
En lett men likevel fyldig lukt, hvis det henger på greip? Oljete, men likevel mild. Massiv honning, nougat, blomsterpollen, syrlig appelsin (Valencia), grønne epler og Kongen av Danmark-drops. Lukten føles ikke voldsomt sherrydrevet, men produsenten prøver heller ikke å selge inn dette som noen sherrybombe. Litt rosiner, litt sjokolade og svake tanniner (nesten litt som om det gjemmer seg en liten skvett Macallan i bakgrunnen). Ikke overraskende fra en whisky på kun 40 % gjør ikke vann den helt store forskjellen på lukten. Ting blir kanskje en anelse mer anis-drevet, og honningen blir enda litt mer markant.

Smak:
Det vil alltid være en god del subjektivitet innblandet i en anmeldelse, og til tross for en relativt lett og ukompleks fremtoning traff denne whiskyen godt i dag. Den syrligheten med mye sitrus (både appelsinskall og sitron), samt de bitre tanninene balanserere honningsødmen, rosinene, den milde maltsmaken og vaniljen på en fin måte. Det er også noe litt grønt her – romanosalat kanskje, samt litt melne røde epler. Ettersmaken er imidlertid ganske så kort, noe som gjør at glasset går farlig fort unna. Vann gjør dessverre ikke smaken noen tjenester. Den allerede svake sherryfylden forsvinner nesten helt og whiskyen går flere hakk mot det endimensjonale.

Konklusjon:
Jeg innbiller meg at Balvenie 12 Double Wood var fyldigere og mer kompleks før. Dette føles litt som en light-variant av det den en gang var, dessverre. Det er også elementer langt nede i dypet her, som viser at dette kunne vært riktig så bra med litt mer oomph og sherryfylde. Når det er sagt er dette velsmakende og særdeles lettdrikkelige greier – spesielt neat.

74/100

– Rasmus

Balvenies nettside