Drum Oak Aged Whisky

På tide med en ny tvilsom "whisky" fra nok et land som burde holdt seg til andre drikkevarer.

Drum Oak Aged Whisky

Nosinginfo

TypeWhisky?
Alkoholvolum43 %
LandIndonesia
DistriktBali
DestilleriAstidama Distillery
UtgiverAstidama Distillery

*Sukk*, hvor skal jeg begynne? Indonesia er ikke det første landet man drar til for å prøve ny whisky, men når Taiwan og India får det til burde det ikke være helt umulig å få det til på Bali. For å gjøre en ting klart først: Det å sammenligne denne med en Glenmorangie, en Famous Grouse eller til og med en Jim Beam blir omtrent som å sammenligne epler og hestepærer. Heldigvis er Astidama Distillery åpne om prosessen, så vi slipper å spekulere. Her har man blandet sammen maltfermentering(?), humle, ris og karamell for å oppnå en helt unik type whisky, først og fremst unik fordi de færreste ville kalt dette whisky. Produsenten slår seg på brystet med at Drum Oak Aged ikke er tilsatt farge, men det er vel heller ikke nødvendig når en av hovedingrediensene er karamell. Når flasken sier ‘Oak Aged’ er det naturlig å tro at “whiskyen” har ligget på eikefat. Bildene av tønner på nettsiden til Astidama forsterker dette inntrykket. Men neida, her har man benyttet seg av eikespon, noe som selvfølgelig vil sette smak, men som også betyr at man går glipp av den helt nødvendige oksidasjonen ordentlig whisky gjennomgår.

Astidama skryter videre av å være Indonesias første whiskydestilleri, noe jeg er litt usikker på om de kan kalle seg. Riktignok virker det som om den mer… øh…  eksklusive ‘Drum Green Label’ er lagret på ordentlige fat i over tre år, og det hevdes at den kun inneholder korn. Problemet er at de et annet sted på siden omtaler humle som en kornsort, noe som kan få en til å lure på autentisiteten her. En ting er i hvert fall sikkert: Drum Oak Aged Whisky er ikke en whisky i ordets rette forstand (ikke en ‘whiskey’ heller, som de vekselvis omtaler den som). Det er med andre ord gode sjanser for at Indonesia fortsatt ikke har noen whiskydestillerier.

Allerede før vi går i gang med lukt og smak velger jeg å komme med følgende anbefaling: Ta med whisky fra taxfree hvis du skal til Bali. Her holder det ikke å satse på lokale produkter. Jeg sender også en stor takk til min kjæreste som tok med denne tvilsomme flasken (og en annen jeg kommer tilbake til senere) hjem fra Bali. Forhåpentligvis kan notatene under oppmuntre folk som har planer om å feriere på de tusen templers øy til å røske med seg en litt bedre whisky fra en eller annen flyplass på veien ned.

Presentasjon:
All informasjon på flasken er på et språk undertegnede ikke forstår, men den holder altså 43 % og den relativt mørke fargen kan tilskrives den lekre blandingen av ingredienser.

Lukt:
Huffda, dette var ganske fælt. Førsteinntrykket er av en slags fatlagret gin med tilsatt baconfett. Ikke knasende sprøtt baconfett som en andel av en god søndagsfrokost, men harskt, seigt og smått muggent. Einerbær, halvråttent sitronskall, sure sokker, brent plast, Vademecum, hermetisk mais og eiketanniner. Eikesponen har altså satt sitt preg, men hva i all verden er poenget med resten her? Hint av gjær, sitrongress og rå lakris. Vann får det ikke til å lukte noe mer som en whisky, men det lukter litt mer som et øl nå – humlen kommer tydeligere frem. Salvie, grønnsåpe, simcoe, grapefrukt, brent karamell og vannbasert maling.

Smak:
Man kan lure på hvor mange som hadde gjettet at dette var whisky hvis de hadde fått servert den blindt. Smaken er et eller annet sted i skjæringspunktet mellom genever, rom og Minttu. Det eneste som kan minne litt om whisky er det pussige røykpreget her, selv om man vanligvis bruker torv, ikke brukte tennissokker til å røyke malt. Idun ferskgjær, einerbær, smørkarameller, brent plastikk og store mengder mint. En bitter limetone trekker ting litt opp, men sammen med den klissete sødmen, den ekle røyken og de enorme mengdene mint hjelper ikke dette stort. Også på smaken får humlen et løft med vann, noe som gjør dette hakket friskere og mindre guffent. Det redder dessverre ikke whiskyen fra å være komplett udrikkelig, selv med nye snev av granbar og en tiltagende sitrussmak.

Konklusjon:
Jeg tar heller denne enn peated sveitsisk whisky (anmeldelse kommer snart), men det stopper der. Selv zimbabwisk whisky og Glen Scanlan Pure Malt  er bedre enn denne. Jeg lar destilleriet få siste ord: “Drum Whisky is the Real Whiskey made from distilled high quality grains such as Malt, Hops and Rice, every Grain has been Standardized and its all the best quality one. The Authenticity taste of Drum have been got from the aging Process that uses the best of American Oak. The powerful aroma from the whiskey and also the sensational taste of Whisky Drum its make every whiskey lover always wanted more and more shot”.

8/100

– Rasmus

Astidamas nettside