Glen Ord Signatory 14 YO, 1997 – 2012, ”Cask Strength Collection”

Det er alltid moro å smake noe fra et destilleri som sjeldent eller aldri er representert i butikkhyllene. Problemet er at man ikke helt hvor man skal begynne. Ingenting er helt feil, og ingenting er helt riktig. Når man da kommer over en flaske fjorten år gammel Glen Ord som er tappet på drøye 60%, bør man i det minste få en viss idé om destillerikarakteren.

Glen Ord Signatory 14 YO, 1997 – 2012, ”Cask Strength Collection”

Nosinginfo

TypeSingle Malt
Alkoholvolum60,3 %
LandSkottland
DistriktHighlands
DestilleriGlen Ord
UtgiverSignatory Vintage

Glen Ord er et av de største maltdestilleriene i Skottland og flaggskipet til Diageo, The Singleton of Glen Ord, selger over 2 millioner flasker i året og er derfor en av verdens mest populære maltwhiskyer. Hvorfor har du da mest sannsynligvis ikke hørt om Glen Ord ? Det har mye med at Diageo selger The Singleton of Glen Ord kun i Asia, særlig Taiwan og Singapore. Den du finner på polet i Norge er The Singleton of Dufftown, som blir laget hos The Dufftown distillery i Speyside. Det er ikke umulig å komme over varianten fra Glen Ord, men man må da enten besøke destilleriet eller handle på nettet.

Redaksjonen i Skotsk Taake besøkte Glen Ord i 2014, og destilleriet ligger landlig til på The Black Isle (en innlandshalvøy) en relativt kort kjøretur fra Inverness. Dette er en særlig fruktbar del av Skottland og selve destillerianlegget bærer preg av at det er et industrielt malteri der som leverer malt til andre produkter i porteføljen til Diageo. Destilleriet er verdt et besøk siden det har et meget bra besøksenter. Her får du et innblikk i whiskyhistorien i museet og de tilbyr omvisninger. I tillegg får du smake den nevnte utgaven av Singleton og anledning til å kjøpe en flaske.

Whiskyen som skal testes her er en uavhengig tapning av Glen Ord for Signatorys Cask Strength Collection. Disse er det heller ikke så ofte man ser, i alle fall i min erfaring. Ja, jeg skal innrømme at jeg er i besittelse av whisky som holder 0.3 % mer alkohol enn hva Helse- og omsorgsdepartementet her i Norge synes er tilrådelig. Den er altså ikke tilgjengelig i Norge og pris blir ren spekulasjon. Det er i alle fall en fjorten år gammel variant som ble destillert 30. april 1997 og tappet på flaske 29. februar 2012. Den har ligget  på et Hogshead med referansen 800087, flaske 140 av 324.

Presentasjon:
Solid metallboks og tydelig merking. Det liker jeg. Korken er stor nok til å stoppe hullet på et whiskyfat snarere enn en flaske, og jeg er litt redd all korken skal knekke eller smuldre opp en dag. I mellomtiden skal jeg i alle fall nyte en svært lys, men fet whisky som ikke sparer på noe hva alkoholvolum angår.GlenOrd_CS9712_fremhevet

Lukt:
En ganske markant gresstone dominerer i utgangspunktet og den er allerede spennende. Det er helt klart noe vårlig over denne, spesielt da et gjenkjennelig men originalt preg av hestehov gjør seg gjeldene. Til tross for sine 60,3 % er det ikke noe særlig etanolpreget utrykk. Den er sterk, bevares, men det er de karakterfulle tonene og fatet som først og fremst dominerer førsteinntrykket. Eller kommer det frem frukter som honningmelon, kiwi, banan og noe svakere pære. Uten vann er det ingen store vaniljetoner fra fatet, så det er grunn til å tro at dette er refill bourbon. Jeg tilsetter en sjenerøs dose vann denne gangen. Den antar mer kompleksitet og det kommer frem harpiksaktige toner som furunål, friske eikespon, og mer avrundet frukt som eplemost. Vaniljen er mer tilstede nå og den er søt og tilfredstillende. Sitronkrem og et lett og fornøyelig maltpreg kjennes også. Jeg opplever dette som en god whisky, og jeg er vanligvis svak for gode refill-fat. Den blir stadig mer sommerlig i duftbildet ettesom man tilsetter vann, og  det er en god utvikling. Det kunne kanskje vært litt større kompleksitet, men dette holder til mer enn godkjent.

Smak:
Med så høy alkoholprosent er det utrolig hvor mye karakter den tross alt har. Den markante gresstonen kjennes så definitivt i smaken. Ellers er den overraskende syrlig, med en fullverdig sitrustone som fort blir innhentet av tørr kakao. Munnfølelsen er oljete, men alkoholen gjør det vanskelig å si at den er særlig ”smooth”. Ettersmaken er syrlig og tørr, og minner mer om rød grapefrukt. Munnfølelsen er mer tilforlatelig med vann, og whiskyen oppleves som søtere. Smaken har mer balanse nå, og jeg kjenner toner av hvetebakst, kokos og sitronte. Et trivelig teselskap, der altså. Veien ut til ettersmaken er helt klart mye mer trivelig med vann og har eucalyptus og toast. Det er liten tvil om at denne whiskyen trenger vann, og man kan egentlig tilsette så mye man vil. I likhet med lukten er dette godt, men den har litt å gå på i forhold til kompleksitet.

Konklusjon:
En god single cask-presentasjon av Glen Ord som viser et spennende destillat med vårtoner. Vann hentet frem mer av fatet og whiskyen ble således mer balansert. Jeg vil generelt anbefale å plukke opp tilsvarende tapninger fra Signatory for den eventyrlystne. Det har vært noe variasjon i kvalitet, men jeg føler alltid at jeg har lært noe av whiskyene jeg har smakt fra denne tapperen. Noe som var tilfellet også denne gangen.

81/100

– Anders

Glen Ord hos Discovering Distilleries