Arran Pinot Noir Cask
Hvis du skal finne identiteten til ditt nye destilleri, hva gjør du? Du eksperimenterer og finner ut hvordan whiskyen din oppfører seg i forskjellige fat. Arran har siden oppstarten vært uredde og gått sine egne veier. Dette har resultert i at de har prøvd mange forskjellige vinfat og blant disse er Pinot Noir.
Nosinginfo
| Type | Single Malt |
| Alkoholvolum | 50 % |
| Land | Skottland |
| Distrikt | Islands |
| Destilleri | Arran |
| Utgiver | Isle of Arran Distillers |
Arran er som kjent et av de yngre destilleriene i Skottland. Vi har tidligere vært innom 10-åringen og 14-åringen. Ingen av dem tok meg med storm, men dette er et destilleri som stadig leker seg med fat og har mange spennende tapninger. Det er alltid verdt å prøve en Arran. Siden oppstarten har de også vært veldig opptatt med å prøve forskjellige sluttlagringer. For eksempel Madeira, Portvin, Amarone, Sauternes og til og med Champagne er ikke fremmed for dette destilleriet. Pinot Noir er en av de mer uvanlige variantene, og siden jeg har sansen for denne rødvin fra denne druen er dette litt ekstra spennende.
Informasjonen jeg finner om 70cl er at den er fra 2009 og er åtte år gammel. Sluttlagringen er på ni måneder på Pinot Noir-fat fra the Knipser Estate i Tyskland. 70cl ble det produsert 6960 flasker av, inkludert 20cl-tapningene. Av en eller annen grunn står det at den er ni år på min flaske, noe som kan være en feilmerking. Dette var et tilfeldig funn på Vinmonopolet for et par år siden.
Presentasjon:
Dette er en 20cl, men etiketten er tilsvarende som 70cl. Jeg foretrekker at 20cl kommer som sampleflasker da de er mer egnet til gjenbruk enn de sedvanlige miniatyrene med naturkork. Fargen er lys kobber og whiskyen lager godt vedheng i glasset alderen tatt i betraktning. Den blir uklar når det tilsettes vann.
Lukt:
Oisann, her snakker vi vin! Jeg har sjelden luktet en såpass tydelig rødvinstone på en whisky i denne stilen. Modne bringebær, kirsebær, solvarme rips fra hagen og kalamataoliven som ligger på et lag av feit vanilje. Det er også ganske gode aromatiske preg av urter her. Ginseng, fersk timian, og fenikkel. Jeg synes 50% bærer duftbildet godt. Eiken er frisk og det er ganske fornøyelig selv om den store kompleksiteten uteblir. Vann henter frem sødme som maltsukker og honning. Mer gjenkjennelig som en Arran nå. Det er også lime, jordbær og mango. Nesen er meget fornøyelig både med og uten vann, den er imidlertid hakket mer spennende uten vann.
Smak:
Munnfølelsen er ganske lett, og leverer søtt og syrlig. Litt vinøst, faktisk. Den brenner ganske godt med chili mot slutten, men bråstopper i ettersmaken og det henger bare eik igjen. Ettersmaken er noe spritet og det er vel her den avslører at den er litt ung. Det er ganske godt med tanniner i denne whiskyen, den kan sågar minne litt om en A’Bunadh men uten dybden. Uten vann finner jeg preg av kirsebærvin, lær, appelsinskall og litt salt lakris. Det er litt snerpete og man bør like den stilen for å virkelig nyte det. Vann gjør smaken (som også var tilfellet med nesen) mer søt, samtidig som den er syrlig og har beholdt eikesnerpet. Ingen spesielle nye preg, men man kjenner granateple, mørk sjokolade, og korinter. Smaksbildet kledde litt vann, og inntrykket er at dette er litt over middels.
Konklusjon:
Jeg opplever, ikke overraskende, at preget som satt igjen fra Pinot Noir er det mest interessante her, og i så måte skuffer ikke whiskyen. Den veldig tydelige eiken er også noe jeg skulle visst mer om. Fatene kommer fra en tysk produsent, men skulle gjerne vite hvor trærne kommer fra. Litt vann får frem mer av destilleriprofilen, og det er en god variant av Arran jeg fikk servert her. Det betyr imidlertid ikke at den når de store høyder. Det er nesten som jeg liker whiskyen mer for dens tekniske sider enn smaken alene. Skal man være streng, er dette mer enn godkjent men altså ingen klassiker i min bok.
74/100
– Anders