Monkey Shoulder, batch 27

Før HMS-regler, fagforeninger, yoga og 37,5-timers uken ble en del av hverdagen, var det tøft å jobbe i whiskyindustrien. Alkoholisme, branner og dårlig sikkerhetsutstyr var noe man måtte stri med på jevnlig basis. Det lå rett og slett mye mer blod (bokstavelig talt), svette og tårer bak en dram med skotsk nektar. Et annet av de daglige problemene, som mange ansatte ved destilleriene måtte slite seg gjennom, var belastningsskader: rulling av tunge tønner, graving av torv for hånd og bygging av kanaler for å lede vann til destilleriene krever fysisk innsats. Mens byggkornet maltes må man snu på det kontinuerlig, og mange destillerier gjorde dette med spade. Time ut og time inn med løfting og kasting av korn. Jeg har selv prøvd noen kast med korn som en del av omvisningen på Highland Park, og jeg kan skrive under på dette er tungt arbeid. På slutten av en lang arbeidsdag forekom det at gutta på maltgølvet nærmest slepte armene etter seg, litt som en ape. Denne belastningsskaden fikk navnet “Monkey Shoulder”.

Når William Grant & Sons, familieselskapet som eier destilleriene Glenfiddich, Balvenie og Kininvie gir ut den lekne blended malt whiskyen “Monkey Shoulder”, med et fontvalg som minner mistenkelig om retrospillene Monkey Island er det med en god dose humor og litt alvor. King Kong-buret som noen av flaskene kommer i (bildet) viser humoren, resten er en slags hyllest til destilleriarbeiderne i gammel tid. Whiskyen består utelukkende av maltwhisky fra selskapets tre destillerier, som lagres på first fill bourbonfat og siden blandes. Whiskyen kommer i forskjellige batcher, så noe variasjon vil det nok være fra tapning til tapning. Monkey shoulder kom nylig inn på Vinmonopolet, til den nette pris av 470,- (april 2015), men kan ofte kjøpes på taxfree for en billig penge.

Presentasjon:
En flaske som er både tøff og tacky på en gang. 40 % alkohol, begrenset vedheng i glasset, åpenbart fake farge. Ok, det er en blended malt, ikke en single malt. Dette får vi tåle.

Lukt:
Det er en frisk, ung og søt whisky vi møter her, med et lekent og naivt samspill mellom frukt, malt og alkohol. Drøssevis med plommer, røde epler, grønne pærer og malt, alt dyppet i sukkerspinn. Det er en merkbar eim av malteddik her, og sammenlignet med de relativt rolige uttrykkene til Glenfiddich 12 og Balvenie 12 Double Wood er det en litt kaotisk spritlukt som driver med apestreker i bakgrunnen og gjør at whiskyen ikke helt får roet seg i glasset. Hint av nyper og en mild lukt av tobakksrøyk gjemmer seg aller bakerst. Litt vann gjør Monkey Shoulder søtere på lukten, samtidig som fruktpregene glir mer sammen: kandiserte epler, hermetisk fruktsalat, vanilje, anis og appelsinskall.

Smak:
Dette er ingen smaksekspolsjon, men med tanke på den tydelige spritlukten er det egentlig like greit at whiskyen er såpass rolig. Eplene og pærene er der på smaken også, men jeg finner vel så mye sitrus (blodappelsin) og nektariner på smaken. Munnfølelsen begynner relativt tykt, noe som forsterkes av den kraftige vaniljesmaken, men den blir fort tørrere i takt med en stigende syrlighet. Grønne urtesmaker trekker tankene mot sitronmelisse og persille, mens den mørke sukkersødmen har innslag av demerarasukker og rom. Fløtekaramell, grønn pepper, kamfer, appelsinmarmelade og løvetann i ettersmaken. Med vann kommer det frem nye smaker av nellik, tørket aprikos og honning. Ettersmaken kan minne litt om en del blends, med enkel sødme og en en litt snerpete munnfølelse, men den tydelige maltsmaken og den generelle fylden gjør dette til en hyggeligere opplevelse for en som vanligvis sverger til maltwhisky.

Konklusjon:
Alt i alt er dette en whisky som holder det den lover, men ikke noe mer. En whisky som skjuler det relativt unge innholdet på en god måte. En whisky som viser frem ingrediensene men som ofrer en del egenart på veien: Vi får hint av fruktige estere fra Glenfiddich, rafinert eleganse fra The Balvenie og fløyelsmyk maltsødme fra Kininvie. Det er litt for komplekst til å være en blend, litt for pregløst til å være en single malt, og det mangler en mer karaktertung og ledende malt for å være en utfordrende blended malt. Men lettdrikkelig er den, den smaker absolutt godt og den forsvarer definitivt prisen på taxfree. Selv kom jeg over den på tilbud på en eller annen flyplass til den nette pris av 200 kroner for en liter. Det er et godt kjøp. Når det er sagt ville jeg nok ikke betalt prisen Vinmonopolet krever for den, i hvert fall ikke så lenge de selger bedre whiskyer i nærheten av prisen de skal ha for denne.

74/100

– Rasmus

Monkey Shoulders nettside