Campbeltown Loch Blend

Av alle stedsnavn som kan stå på en blendflaske er ikke Campbeltown det verste. Når de ser flasken vil nok mange tenke på Springbank, og i dette tilfellet tar de ikke feil. Vel, ikke helt feil i hvert fall.

Campbeltown Loch Blend

Nosinginfo

TypeBlend
Alkoholvolum40 %
LandSkottland
DistriktN/A
DestilleriN/A
UtgiverSpringbank Distillers LTD

Aaaah, Campbeltown. Bare navnet på whiskyen skrur automatisk forventningene litt opp. Tankene går direkte til Springbank, og i dette tilfellet er det ikke feil: Campbeltown Loch produseres av Springbankdestilleries eierselskap “ J&A Mitchell & Co Ltd”, og da er det helt naturlig å røre inn en god dæsj whisky derfra i blandingen. Faktisk bruker de både vanlig Springbank og den røykfylte søsterwhiskyen Longrow i denne blenden, muligens sammen med andre maltwhiskyer (produsenten velger å være litt vag på akkurat det punktet). Til sammen utgjør maltwhiskyene 40% av blandingen, mens 60 % er grain. I følge diverse kilder er whiskyene i denne standardtapningen minst 5 år gamle, så la oss ta utgangspunkt i at det stemmer. Det finnes også eldre varianter av Campbeltown Loch, som er henholdsvis 21, 25 og 30 år gamle.

Før vi begynner kjører vi like gjerne på med litt skotsk poesi, nærmere bestemt refrenget til sangen som heter nettopp “Campbeltown Loch” av Alan Cameron:

Oh! Campbeltown Loch, Ah wish ye were whisky!
Campbeltown Loch, Och Aye!
Campbeltown Loch, I wish ye were whisky!
Ah wid drink ye dry.”

Denne utgaven av Campbeltown Loch finnes ikke på Vinmonopolet, men den 21 år gamle varianten gjør det.

Presentasjon:
Upretensiøs og koselig tegnet etikett, lys og naturlig stråfarge, begrenset vedheng i glasset og 40 % alkohol. Helt greit for en blend altså, og pluss i margen for at de har droppet karamellfarge.

Lukt:
En ganske så mild lukt, selv til blend å være, helt fra start. Søtlig og fruktig i starten, med sitronfromasj, gult plommesyltetøy, lyse karameller og svak honning. Man må virkelig jobbe hvis man skal analysere lukten her, så subtil er den. Litt fyrstekake (av en eller annen grunn), litt druesaft, vaniljepulver, litt aspartam, en ørliten dråpe salt sjø og et enda svakere blaff av røyk helt bakerst. Vann gjør lukten fruktigere (særlig plommer) og røyken slipper til litt mer. Det bringer også frem nye preg av hvitvin, peppermynte og et lite streif av lim.

Smak:
Hmmm, dette var pussig: Whiskyen begynner uvanlig delikat og fruktig, men den har samtidig røffe preg av kraftig ung whisky. Det begynner med gule frukter (spesielt eple og plomme), vanilje  og karamell, før man får et ramsalt spark av ung kystwhisky. Muskatt, ingefær, limeskall, kardemomme og hvit pepper krydrer den søte whiskyen, og vokser utover i ettersmaken. Det slipper også til en del grainsødme utover i ettersmaken (en god del mer enn jeg hadde ventet ut fra lukten), samt litt eiketanniner, maltsukker, tørr hvitvin og brente urter. På smaken sliper noen dråper vann bort mesteparten av de rå Springbankpregene, samtidig som whiskyen blir en del mer syrlig. Fersk sitron, sukkerlake, druekjerner, sitronmelisse og fersk basilikum. Kanskje ikke like spennende som whiskyen var bar, men ekstremt lettdrikkelig og absolutt god. Munnfølelsen blir også hakket fetere, og ettersmaken får en mer enn godkjent lengde for en ung blend.

Konklusjon:
“Now Campbeltown Loch is a beautiful place,
But the price of the whisky is grim.
How nice it would be if the whisky was free
And the Loch was filled up to the brim.”

…er en strofe i den tidligere nevnte sangen til Alan Cameron, og han er nok verken den første eller siste som har tenkt den tanken. Uansett hvor mye jeg skulle ønske det, blir nok aldri Sognsvann omgjort til whisky. I det minste kan jeg trøste meg med et glass Campbeltown Loch – en blend med både karakter og god smak. Det er naturligvis ikke snakk om den samme kompleksiteten som man får i de fleste single malts fra Springbank. Som en blend derimot, ja da duger denne i massevis.

78/100

– Rasmus