Compass Box Oak Cross

Det siste polslippet (september 2014) må sies å være et av de bedre på whiskyfronten den siste tiden. Blant annet fikk vi endelig tilgang til en del whiskyer fra den spennende uavhengige blenderen Compass Box, et selskap viden kjent for leken eksperimentering og god kvalitet. Konseptmessig har Compass Box mye til felles med andre selskaper som produserer blends, men de har like vel sin filosofi og fremgansmåte som skiller dem litt ut. For det første er flesteparten av tapningene deres Blended Malt (eller Vatted Malt/Pure Malt om du vil), dvs det er bare maltwhisky i blandingen. I standardutvalget deres finnes det forøvrig også en standard blend og en “blended grain”.

En annen ting som skiller dem fra de fleste blendere er at de i stedet for å forsøke å blande en tilforlatelig og helst litt glatt smaksopplevelse, altså en god “generisk whisky”, forsøker Compass Box å rendyrke særegne smaker. Whiskyene produseres i mindre batches, noe som både gjør whiskyen litt mer eksklusiv, samtidig som det gir produsenten større fleksibilitet når neste runde eventuelt skal produseres.

Konseptet rundt “Oak Cross” er en krysning av amerikansk og europeisk eik, som i følge dem selv fremmer de beste kvalitetene ved begge fattypene. Noen av fatene de bruker til sluttføringen av denne whiskyen er laget av både amerikansk og europeisk eik, noe jeg aldri har hørt at andre har gjort tidligere. Snoker man litt rundt på hjemmesiden til Compass Box finner man også nok hint til å slå fast hvilke tre destillerier som inngår i blandingen, nemlig: Clynelish, Teaninich og Dailuaine.

Som man kan se på bildet har jeg brukt en 5cl miniatyrflaske i denne anmeldelsen. Dette gjør at jeg dessverre ikke har noe batch-informasjon. Etter etiketten å dømme kan det imidlertid se ut til at dette ikke er den nyeste utgaven.

Presentasjon:
Selv om det er en miniatyr har produsenten tatt seg bryet med å skrive litt info om whiskyen på flasken, noe jeg setter pris på. Fin ravfarge, 43 % alkohol ok vedheng. Enkelt og velgjort.

Lukt:
Mykt, fruktig og relativt søtt, og med en viss fylde – relativt tydelig Highland-profil med andre ord. Fersken, marsipan, havregrøt, lynghonning, rå vanilje, ananas og hint av ferske hveteboller. I bakgrunnen lurer det en kompleks krydderblanding, der jeg finner hint av nellik, koriander, karve, safran og rosmarin. Det er også noe kjøttaktig her som kan minne litt om stekeskorpen på en roastbiff. Litt vann gjør kjøttpreget enda litt tydeligere, sammen med pregene av tropisk frukt. Det dukker også opp et svakt røykpreg her og hint av salt

Smak:
Hmmm, jeg tror aldri jeg har smakt en whisky som minner så mye om en hjemmelaget fruktsalat: Grønne druer, appelsin, gule pærer, ananas, røde epler og gule plommer. En artig ting her er den nærmest sømløse blandingen av fersk frukt, tørket frukt og nøtter. Dadler, hasselnøtter, paranøtter, tørket mango og ananas. Ellers er det en del krydder i bakgrunnen av smaken også, men enda mer subtilt enn på lukten. Litt hvit pepper, kanel og fersk oregano? Fine eiketaniner, samt hint av fennikel utover i ettersmaken. Vann gjør whiskyen flere hakk søtere, samtidig som spesielt de gule plommene blir tydeligere.

Konklusjon:
En engasjerende whisky, som viser på en fin måte hvordan man kan slå sammen flere destilleriuttrykk uten å tape for mye av egenarten til de involverte destilleriene. Etter min mening gjør den seg klart best neat, og som forventet i en vatted malt er ikke endring med tilsatt vann enorm. Prisen er for øyeblikket på samme nivå som mange single malts på standardnivået, en pris jeg forsåvidt synes den forsvarer. Oak Cross er et spennende alternativ for den eventyrlystne, selv om whiskyen i bunn og grunn scorer mer på å være spennende enn blant de mest velsmakende. Både smaken og lukten er god, men det er et stykke opp til de beste.

76/100

– Rasmus