Imperial Old Malt Cask 35 YO, 1976-2011

Speyside-destilleriet Imperial hadde en historie som må beskrives som ganske så brokete. Det lå stengt i lange perioder, faktisk over halvparten av tiden mellom 1897 og 1998, da destilleriet omsider ble nedlagt for siste gang. I år (2013) ble bygningene revet, og selv om det er snakk om å starte et nytt destilleri på samme sted vil det naturligvis aldri bli det samme. Samtidig er det jo gode muligheter for at det nye destilleriet ender opp med å lage bra whisky.

Den eneste offisielle maltwhiskyen utgitt med Imperial-navnet, en 15 år gammel variant, var aldri noen stor schlager blant whiskyfolket. Resten av produksjonen gikk til blends, med unntak av noen fat som havnet hos uavhengige tappere, som denne 35 år gamle tapningen fra Old Malt Cask-serien til Douglas Laing. Whiskyen ble destillert i 1976, fylt på refill bourbonfat, og siden tappet på flaske i 2011. Nedlagt destilleri og lang lagringstid er alltid spennende, så here we go!

Presentasjon:
Mørk rav, flott cling og alle kvaliteter som følger med et stykke godt håndarbeid.

Lukt:
En flott vaniljetung start, med bakenforliggende paranøtter, svisker, gummi, brent toast og litt røyk. En kompakt maltsødme stikker seg ganske fort ut, med noe tørrhet i kornpreget – denne whiskyen har rett og slett overraskende mye malt i lukten, selv med 50 % alkohol og 35 år på fat. Det kommer også frem litt kokos, sitron og rabarbra etter hvert.

Når man tilsetter vann blir vaniljen kraftigere, samtidig som malten fortsetter å imponere. Jeg er rett og slett litt forvirret her; hvordan er det mulig at en whisky som denne har så mye fersk malt i lukten? Forestill deg whiskyverdens svar på varmt nybakt flatbrød, servert med hakkede nøtter og et dryss av naturlig vanilje. Kombiner dette videre med litt ferskt gress og en tydelig, men balanserende note av gummibitterhet.

Smak:
Fantastisk anslag! Korn og vanilje i forgrunnen, limeskall, lønnesirup, frisk eik, macadamianøtter, ingefær og litt kokos etterhvert. Munnfølelsen er tørr, men likevel frisk og klar. Marshmallows, grønn te, litt mint. Ettersmaken er overraskende frisk og sitter lenge, spesielt i form av løvetann og selvfølgelig masse malt.

Med vann tar malten med seg noe pasjonsfrukt i starten (et tydelig tegn på at dette faktisk er en eldre whisky), samt litt dadler, brun farin, lime, humle, ingefær og litt chili. Ren og klar smak, der både munnfølelse og smakstyngde nyter godt av litt vann. Nypete, litt lakris og etterhvert litt salt. Ettersmaken med vann er i en klasse for seg selv, og akkurat i det man tror den er i ferd med å gi seg kommer den veltende tilbake med fornyede smaker av malt, eik og krydder.

Konklusjon:
Jeg gir meg ende over. Hvordan er det mulig å produsere en whisky som er så vital og ungdommelig, samtidig som man har hentet ut så mye kvalitet av fatene? Alle fat har en optimal levetid, og her sitter man igjen med en følelse av at whiskyen var tappet på akkurat riktig tidspunkt. Og så var det malten igjen da: rett og slett fantastisk! Hvis man trenger en god grunn til å savne Imperial har man den her. Enkelt og greit.

92/100

– Rasmus

Imperial har ingen nettside