Arran 10 YO

The Isle of Arran Distillers er et relativt nytt innslag i whiskyverden med oppstart i 1995. Det er det eneste på destilleriet på den lille øyen som du bare kan nå med båt. De har et fokus på at deres whiskyer skal være både uten kjølefiltrering og tappet på den hyggelige styrken 46%. De hevder på sin hjemmeside å ha perfekte forhold for whiskyproduksjon, med særdeles rent vann og et klima som tillater hurtig modning av whiskyen. De har også gjort seg bemerket med eksentriske utgaver som for eksempel Icons-serien, med påfuglen, den nusselige Westie, og staslige kongeørner. Vi har også tidligere testet en femåring som bærer poeten Robert Burns sitt navn.

Den første ordinære tapningen vi prøver her på Skotsk Taake er naturligvis tiåringen. Ikke en uvanlig alder for en standardwhisky og som regel til en hyggelig pris. Det er en alder som kan absolutt tilby gode opplevelser, og jeg synes den bør som potensielt kjøp vurderes i forhold til for eksempel Glengoyne 10, Ardbeg 10 og Laphroaig 10.

Det kan være greit å legge på minnet at denne anmeldelsen tar utgangspunkt i en 5cl smaksprøve, og er derfor ikke gjenstand for en full fordypning, men snarere en test.

Presentasjon:
Lys gulfarge, litt uklar med vann som man kan forvente av ufiltrert whisky. Jeg ville tippet bourbonfat i en blindtest. Den fester seg ikke til glasset i det hele tatt.

Lukt:
En umiddelbar søt lukt av vanilje og banan. Er desserten servert allerede? En god duft av malt krangler om oppmerksomheten med et litt gummiert preg fra destillatet. Det er et ungdommelig og friskt, men bredt ”hjerte” i denne spriten. Litt lufting åpner opp toffee, vått gress og litt klor. Vann toner ned det rå preget i spriten og byr på ganske pen malt, og friskere fruktighet og litt sjø. Jeg vil si grønne pærer med stadig mer vanilje og toffee.

Smak:
Ganske kraftig og umiddelbar, nesten et frontalangrep på tungen. Ganske salt, og ikke nærheten av den sødmen jeg håpet på i utgangspunktet. Egentlig mer sitrus og ruccolasalat i skjønn forening. Denne sinnataggen trenger vann! Fortsatt en lett munnfølelse med vann, ganske godt med pepper og god maltsødme. Enda mer vann vil tone ned pepperet og introdusere litt mer sødme. Ettersmaken har toner av vanillin, tørr kakao, nellik og mild maltsødme. Ingen vinner denne ettersmaken, men den demonstrerer kvaliteter ved bourbonfatene. Jeg opplever derfor Arran 10 som  ganske ubalansert og litt uferdig.

Konklusjon:
Jeg hadde håpet på en whisky som kunne være et greit alternativ til Glengoyne 10. Der Glengoyne har mer å hente i sherryfatene, klarer ikke Arran 10 kunsten å balansere pregene fra destillatet og fatene. Jeg håper og tror dette bedrer seg i 14-åringen som jeg skal anmelde snart. Fuselpreget er ikke et kjempeproblem, og noen ganger kan det være godt med noe røft. Maltpreget i denne whiskyen er absolutt ikke å forakte. Jeg fortrekker imidlertid preg av råsprit i mer florale varianter fra Speyside, eller en godt røkt Islay-whisky. Arran 10 er ikke kompliserte saker, men en helt grei variant hvis du liker ung og uvøren øywhisky. En middelhavsfarer i sin prisklasse.

67/100

– Anders

The Isle of Arran sin hjemmeside.