Brook Hill Bourbon 1920-tallet

Denne tapningen av Brook Hill Bourbon For Medicinal Purposes Only har vært en slags hellig gral for meg. Kanskje ikke spesifikt Brook Hill, men det har alltid vært en drøm å prøve bourbon fra forbudstiden. Å smake på flytende historie fra 20- og 30-tallet, en snaut 14 år lang periode, da kjøp og salg av alkohol var forbudt i USA.

Salg av alkohol var imidlertid ikke helt forbudt. Siden legevitenskapen ikke hadde kommet spesielt langt på den tiden benyttet man «medisiner» som ikke hadde blitt godkjent av Direktoratet for medisinske produkter i 2026, for å si det sånn. «Medisiner» som kvikksølv mot syfilis, kokain mot tannverk, og kanskje mest spinnvilt av alt radium, som et helseprodukt som skulle bremse aldring og kurere insomnia. I tillegg kunne man altså få utskrevet resept på alkohol.

Hvis du f.eks. slet med nerver (og det var det nok mange som gjorde såpass kort tid etter 1. verdenskrig…), hadde kreft, diabetes, tyfus eller tuberkulose, kunne legen gi deg tillatelse til å kjøpe 1 pint med brennevin i måneden. Man kan til en viss grad forstå det mot nerver, og andre godkjente plager som muskelsmerter og dårlig fordøyelse. Mer overraskende ble det også skrevet ut mot høyt blodtrykk, diabetes og hjerteinfarkt. Og jeg vet ikke med dere, men jeg pleier å ta meg en hvit uke eller to hvis jeg får influensa, noe man også kunne få resept på whisky mot…

Selv om produksjonen av whiskey så å si forsvant i USA på denne tiden, var det altså noen varemerker som overlevde i form av «medisin». Brook Hill, sourcet av Friedman, Keiler & Co. var viden kjent for kvalitet, og havnet derfor i datidens versjon av Felleskatalogen. Siden det aksepterte volumet som kunne skrives ut var en pint, holder naturlig nok denne flasken med Brook Hill Bourbon For Medicinal Purposes Only dette volumet. Brook Hill har nylig blitt relansert, med en etikett som er så å si lik den vi ser på bildet. Det står riktignok ikke «For medicinal purposes only» på den lenger, noe som kanskje er like greit.

Opplevelsen av å smake på gamle tapninger som denne er alltid todelt. På den ene siden elsker jeg det historiske aspektet. Sånn sett spiller det ikke så stor rolle om den er god eller ikke, noe som f.eks. var tilfellet med Delva Afrika Korps Whisky. På den andre siden ønsker man jo alltid at mat og drikke skal smake godt, og hvis innholdet på flasken har holdt seg noenlunde intakt er det en ekstra bonus å få et bilde av hvordan ting smakte før. Forhåpentligvis krysser denne av på alle boksene, men uansett om den gjør det eller ikke er dette en stor opplevelse for meg.

Lukt

Du forventer ikke vitalitet av brennevin som ble tappet på flaske for over 100 år siden, men det er det jaggu i Brook Hill Bourbon For Medicinal Purposes Only! Du kan lukte maisen og rugen som ble kvernet opp og lagt til fermentering. Du kan lukte vaniljen, lønnesirupen og den tropiske frukten, som kommer med en god tønne av amerikansk hvit eik. Mango, kokos, krembanan, dill, søte kirsebær og moreller, papaya, nyspisset blyant og treacle tart.

Det er hint av OBE her, bevares, men preget er så mildt at flasken like gjerne kunne vært tappet 60, til og med 70 år senere: Milde kobbermynter, støv, smult og gamle paperbacks. Med en liten dråpe vann: vanilje og kakao, kirsebærcoulis og et hint av rugbrød.

Smak

Tenk at flesteparten av søsterflaskene til denne ble drukket på ulovlige fester, eller som nervemedisin for folk som hadde kastet bort pengene sine på feil aksjer! Dette er umiskjennelig bourbon – ikke bare det, det er umiskjennelig kvalitetsbourbon. Massiv mango og papaya, kamfer, kokos, vanilje og syntetisk banan. OBE’en er noe sterkere på smak enn på lukten. Det er både gamle tinnbokser, bly (lukten oversatt til smak, siden jeg selvsagt ikke har for vane å spise bly), kullstøv og gammelt papir. Men alt dette er ufattelig velintegrert, og er bare med på å fortelle historien til denne flasken med Brook Hill Bourbon.

Ferske mynteblader, sort te, anis, dill, Minde melkesjokolade, kreosot, gule epler og sandeltre. Munnfølelsen er deilig oljete, tanninene er friske, og alkoholen er fyldig og upåvirket av tidens tann. Fantastisk. Kort og godt fantastisk.

Med vann blir utrolig nok alkoholen enda mer punchy. Ikke som i mer spritdreven og vodkalignende, men den får en fylde og et temperament de fleste moderne bourbons bare kan drømme om. Ettersmaken blir riktignok litt mer drevet av OBE – særlig på en mildt metallisk måte, men det kommer kommer også til enda mer tropisk frukt og spesielt enda mer mais, av den typen man bare finner i bourbons.

Konklusjon

Jeg forventet en historisk opplevelse. Ikke en nydelig bourbon. Men jeg fikk begge deler. Servert blindt ville jeg gjettet at Brook Hill Bourbon For Medicinal Purposes Only var en bourbon. Jeg ville også gjettet at den hadde stått noen år på flaske, men 100 år? Absolutt ikke. Jeg ville ikke gjettet at det var en perfekt tidskapsel. En mulighet til å drikke det samme som “flappers and dappers” danset The Charleston til for over 100 år siden.

Det er denne typen øyeblikk som belønner både historieentusiasten og whiskyelskeren i meg, og jeg er endeløst takknemmelig. Det eneste negative her er egentlig at jeg ikke har en dram eller to til, som jeg kunne delt med gode venner, og latt dem ta del i noe helt spesielt.

Smak og lukt står til 9 poeng. Legger du til opplevelsen av å drikke det er vi nesten på 10.