Whisky og Østers

Hvorfor snakker folk så lite om whisky og østers? Østers er en delikatesse fra havet, som mange av oss forbinder med Frankrike. De siste årene har en velsmakende naturkatastrofe inntatt den norske skjærgården. Stillehavsøstersen er smertefull å tråkke på, men smaker fortreffelig friskt av hav og mineraler. Du kan fritt plukke den selv, men er du skeptisk til å innta rå sjømat rett fra fjorden, kan det være tryggest å handle inn fra butikk. Den skal være både testet og filtrert. Uansett skal østersen lukte friskt – ingenting annet.

På hytta om sommeren er det ikke fritt for at det konsumeres både mye sjømat og whisky. En fast følgesvenn har vært Talisker, som alltid er tilgjengelig i barskapet. Skulle man kanskje ha drukket den til noen østers også i stedet for hvitvin?

I denne testen har vi (undertegnede og tidl. redaksjonsmedlem Anders Vasaasen) gaflet i oss et dusin østers fulgt av lett tilgjengelige Talisker 10 og Talisker Port Ruigh, samt en ikke fullt så tilgjengelig jubileumsutgave av Oban 14 fra 1994. I tillegg tar vi med et malternativ til slutt.

Målet med testen er verken å gi en fullverdig anmeldelse eller kåre den beste whiskyen, men prøve seg frem til hvilken som fungerer best sammen med både rå og grillet østers.

Talisker 10 – 45,8%

Kontemporær standardtapning av Talisker 10 fra Isle of Skye.

Lukt: Babygulp! Eller ung, vital og spenstig om du vil.
Smak: Smaker akkurat slik den skal – hav, røyk, pepper, (kanskje et snev røyket pinnekjøtt?)
Med østers: Mye mer peat, sot, mindre gulp, råsmaken forsvant. Med grillet østers blir det bare enda mer markant røyksmak. Talisker 10 smaker bedre med østers, men bidrar ikke til å heve smaken av sjømaten. Du kan lese mer om en tidligere tapning av Talisker 10 her.

Talisker Port Ruigh – 45,8%

Visstnok en litt yngre utgave av Talisker, men som har fått en litt mer kompleks fatmix, med både amerikansk og europeisk eik først, før en sluttlagring på portvinsfat. Også denne er åpenbart fra Isle of Skye.

Lukt: Portvinssødme, røde bær, nyper
Smak: Fortsatt Talisker, men mindre peat, mindre havsmak. Mer delikat i uttrykket.
Med østers: Mer komplementær enn 10-åringen. Både drammen og sjømaten kommer bedre ut av det sammen. Grillet østers gir whiskyen et tydeligere røykpreg enn sammen med den rå varianten.

Oban 14 (200y, 1794-1994) – 43%

Standard Oban 14, men gitt ut i 1994 ifm 200års-jubileet til destilleriet.

Lukt: Buljong, kyllingkraft, tresjekte, teak som har badet i varm sommersol ved vannkanten
Smak: Tropisk undertone som man kjenner fra whisky destillert på 1970-tallet, litt kjeller
Med østers: Moden appelsin, brent brød, malt, sitrus, spicy. Ingen markant forskjell med grillet østers. Fortsatt god whisky, men mister litt av særpreget. Fungerte greit til østers, men bedre uten. Du kan lese mer om en sener tapning av Oban 14 her.

Konklusjon

Skulle vi ha kåret den beste whiskyen hadde Oban 14 fra 1994 vunnet med god margin. Med østers er det likevel en NAS-whisky som går av med seieren; Talisker Port Ruigh. Der 10-åringen bare kjører på og er ganske så direkte, og Oban 14 taper litt seg litt uten å vinne noe tilbake, gir Port Ruigh en mer harmonisk ettersmak.

Det er fristende å tro at portsvinsfatene bidrar positivt her. Mulig at også annen lettere peated whisky lagret på søte hetvinsfat kan fungere godt til østers.

Til slutt lovet vi et malternativ. Feddie Dill Akevitt (41%) fungerte aldeles utmerket til østers!