Glenturret 15 YO

Glenturrets (relativt) nye eiere er utvilsomt ambisiøse. I 2024 slapp de en serie på 8 forskjellige whiskyer, deriblant Glenturret 15, som alle la seg et stykke over det man kanskje skulle forvente seg prismessig. I hvert fall hvis man kun ser på tekniske spesifikasjoner som alder og fatlagring.

Lalique Group (en av verdens mest kjente produsenter av krystallglass) og Hansjörg Wyss (bl.a. kjent som deleier i fotballklubben Chelsea) kjøpte destilleriet i 2019, og startet umiddelbart jobben med å bygge et luksusbrand rundt et destilleri som til da hadde vært mest kjent som signaturmalten i den populære (men la oss være ærlige, ganske mediokre) blendwhiskyen The Famous Grouse.

Folk som besøker Glenturret blir nå møtt med en Michelinrestaurant istedenfor en stor og tacky rypestatue. Flaskene er tunge, særegne og iøyenfalne (som seg hør og bør fra et selskap som har levd av eksklusivt glassgods siden slutten av 1800-tallet), og for å gi uttrykkene et ekstra løft hyret man inn Bob Dalgarno, mest kjent som mannen bak noen av de dyreste Macallan-tapningene som har vært gitt ut, som Master Distiller. 

Det er umulig å vite om dette kommer til å bli en suksess. Lista ligger høyt, whisky ser ut til å følge resten av verden inn i dårligere tider. En ting har Glenturret gående for seg: De koker god sprit. Og for at dette skal bli en suksess er de nødt til det, for 2172 kroner (Vinmonopolet August 2026) er mye penger å betale for en 15 år gammel core range single malt. Bilder gjengitt med tillatelse fra produsent.

Lukt

Krokanis, valnøtter, lønnesirup, kirsebær, rosiner, mørk sjokolade, solbær, druejuice, kamfer, Kongen av Danmark-drops… På nesen har Glenturret 15 en fantastisk sammensetning av veldig mye av det jeg setter pris på i en god sherryfatlagret whisky. Men det er en ting til her: Den gjør alt dette uten å være en overveldende sherrybombe. Hint av malt, kanel, sort pepper, soppsoya, manukahonning… til og med litt sort te helt bakerst. En helt fantastisk nese, kort og godt. Med vann: Nye dufter av sirupsbrød, markblomster og et ørlite hint av hockeypulver.

Smak

Tilnærmet perfekt munnfølelse. Deilig oljete, men balansert av flotte eiketanniner og frisk bitterhet. Mørk sjokolade, valnøtter, brente mandler, knekk, maukahonning, kirsebær, solbær, treacle tart, fyrstekake, balsamic glaze, steinsopp, limeskall, blå druer. Glenturret 15 fyller hele munnhulen, klistrer seg fast, og gir ikke slipp. Syrligheten balanserer sødmen, litt bitterhet kommer til, umami, og et bittelite hint av salt. Ettersmaken? Honning, honning og honning. Alle typer honning: fra bitter kastanjehonning, via lynghonning og manuka til søt kløverhonning. En liten dråpe vann demper sødmen et par hakk, og henter frem en nydelig sitrussyrlighet: Primært rød grapefrukt, men også litt lime. Hylleblomst, hvitvin (sancerre) og Schweppes Bitter Lemon.

Konklusjon

En absolutt banger av en whisky, som simultant spiller på kompleksitet, balanse, fylde, friskhet og sødme. Man skulle kanskje trodd man betalte for Lalique, for Michelin, for status, men faktum er (bold statement hour) at Glenturret 15 slår så langt over sin vektklasse at det ikke er urimelig å kreve over 2000 kroner for en flaske. Spørsmålet er bare om vi kunne fått den noen kroner billigere hvis destilleriet/eierne ikke hadde jaget eksklusivitet fullt så mye. For når alt kommer til alt er vel Glenturret 15 en fryktelig god høylandswhisky som kanskje ikke hadde behøvd å koste fullt så mye?