Verden Rundt med Joel Harrison

Startskuddet til whiskybaren Dr Jekyll’s årlige «Whisky & Beer Festival» 2026 var en masterclass-smaking med fokus på whiskyer fra hele verden, som gikk under navnet «Verden Rundt med Joel Harrison». Vi benket oss i bakgården et par timer før offisiell festivalstart, og smakte oss gjennom syv whiskyer før selve festivalen begynte kl 15.  

Foredragsholder Joel Harrison er en London-basert whiskyforfatter med nær to tiårs erfaring i bransjen. Med en mor fra Bergen har han også en personlig tilknytning til Norge, noe han selv trekker frem som en viktig del av sin bakgrunn.

Harrison peker på The Balvenie DoubleWood som inngangsporten til egen whiskyinteresse. Det var denne som først vekket nysgjerrigheten og la grunnlaget for en stadig dypere utforskning av kategorien. I 2007 begynte han å blogge om whisky, og siden den gang har skrivearbeidet utviklet seg fra en personlig interesse til en sentral del av karrieren.

I dag står han bak flere bokutgivelser, og smakingen som presenteres er knyttet til hans nyeste verk; “The World Whisky Tour”. Her tar Harrison for seg whiskyproduksjon og -tradisjoner fra ulike deler av verden, med et tydelig fokus på mangfoldet som preger moderne whisky.

Denne smakingen står virkelig i stil til nevnte bok, og representerer whiskyer fra hele verden, men samtidig til et prisnivå som er overkommelig for de aller fleste. Vi skal innom hele tre kontinenter og seks land i denne smakingen. 

Eagle Rare 10 YO, 45%

Eagle Rare 10YO er en bourbon, som ikke overraskende er fra USA. Laget på en såkalt “low rye” mash bill bestående av primært mais, samt litt rug og maltet bygg, og selvfølgelig lagret på ferske eiketønner av amerikansk eik. Eagle Rare er produsert av Buffalo Trace i Kentucky. 

Lukt:
Preget av tydelige fattoner med eik og vanilje i front, ledsaget av sødmefull mais og nyanser av smørpopcorn. Et lett krydderpreg utvikler seg i glasset, med innslag av kanel og en diskret parfymert note. Med tid dukker det også opp toner av ferskt treverk og karamell, noe som gir fin balanse og kompleksitet.

Smak:
Uttrykket er klassisk bourbon i stilen, med en umiddelbar sødme balansert av lakris og moden banan. Smørpopcorn går igjen fra nesen, mens alkoholen gir et merkbart, men ikke dominerende, bitt. Avslutningen er middels lang og avrundes av en tørrere eikekarakter som står fint i balanse med det søte. 

Konklusjon:
Absolutt en god bourbon. Om du tenker å kjøpe inn en bourbon i nær fremtid, så hadde jeg vurdert denne sterkt! Om du er interessert i denne så kan du lese hele anmeldelsen av en tidligere batch av samme tapning her. I dag er denne å finne på polet for 715,- (mai 2026), noe den definitivt er verdt. 

Redbreast 12 YO, 40%

Irene på Midleton gir ut flere uttrykk, og den mest kjente serien med single pot still whiskey er Redbreast. Dette er altså deres innstegsmodell i denne serien, som er lagret i 12 år på både bourbon- og sherryfat. Den er tappet på 40%. 

Lukt:
Et mykt og innbydende uttrykk, der bourbonfatene setter tonen med vanilje og søt banankaramell. Innslag av smørkjeks gir en rund, nesten kremet munnfølelse. Et lett preg av sherryfat ligger i bakgrunnen og tilfører et fint fruktig innslag. Redbreast 12YO fremstår dempet og rolig.

Smak:
Klassisk single pot still-profil med vekt på tilgjengelighet fremfor intensitet. Vanilje og brunet smør danner kjernen, etterfulgt av modne kirsebær og banan. Munnfølelsen er rund og behagelig, og whiskyen holder seg i det forsiktige sjiktet med en moderat og ukomplisert utvikling.

Konklusjon:
Jeg er veldig glad i Redbreast. Om du vil rekruttere nye whiskyentusiaster er Redbreast 12YO absolutt et riktig valg, men personlig ville jeg heller lagt inn et par hundrelapper til og gått for 12CS-varianten (alt til sin tid. Selv om jeg er enig i at CS er bedre, er den vanlige 12-åringen en finfin hverdagsdram. Og hvis målet er å introdusere folk for whisk(e)y, er nok denne lettere å svelge for nybegynnere red.anm). Om man vil lese en anmeldelse av Redbreast 12YO som går lit mer i dybden så har man muligheten her. For 700,- (mai 2026) kan denne bli din, men jeg hadde heller lagt til 300kr og kjøpt cask strength-utgaven. 

Bushmills 16 YO, 40%

Vi holder oss i Irland, men nå en single malt fra Nord-Irland. Bushmills er kjent for å ha mye aprikos i sine whiskeyer, så får vi se om vi finner igjen dette i denne tapningen. 

Lukt:
Lett kjellerpreg i åpningen. Aprikos og tørket frukt dominerer, med et snev av banankrem. Eiken er diskret, men gjør jobben og gir struktur. Litt lenger bak finner jeg også noter av nøtter. Herlig nese på Bushmills 16!

Smak:
Fruktdrevet, med røde bær og tydelig aprikos også på smaken. Et svakt portvinspreg gir ekstra sødme. Det er mange søte noter i Bushmills 16YO, men eiken tar tak mot slutten og balanserer det hele med fine tanniner.

Konklusjon:
Denne traff meg virkelig! En trygg anbefaling om du liker fruktige whiskyer. Jeg skal ha en flaske! Spesielt med tanke på at den bare koster 1330,- på polet (mai 2026). 

Kavalan No 1, 40%

Kavalan No 1. 40%

Harrison trekker frem at Taiwan er et av de største eksportmarkedene for whisky i verden, så selvfølgelig produserer de også en del selv. Kavalan har gjort stor suksess, spesielt med sine Solist-tapninger. I glasset har jeg en mer nedstrippet standardtapning som jeg ikke har smakt tidligere.  

Lukt:
Ganske rolig åpning. Søt eik dukker opp først, med tørket mango og et tydelig preg av sort te. Et lite hint av soya ligger i bakgrunnen og gir en lett umami-note.

Smak:
Kavalan No 1 starter krydret og litt syrlig, før en mer raffinert sødme tar over. Mørke frukter og et svakt innslag av mørk sjokolade dukker opp etter hvert. Samtidig spriker det litt — helheten føles noe ubalansert, og whiskyen bærer preg av å være ung.

Konklusjon:
Denne traff ikke meg helt, men det var flere i smakingen som likte den godt. Jeg hadde fint kunne tatt et glass til, men ser ikke behovet for å kjøpe en flaske. 

Feddie Distillery Edition, 57,2%

Norsk whisky er virkelig i vinden for tiden. Og destilleriene popper opp både her og der. For min del fremstår en god del av de norske whiskyene litt unge og rå, men Feddie har tidligere levert tapninger som har falt i smak hos meg, så jeg håper denne også leverer bra!

Lukt:
Salt og sitronsaft først, ganske direkte. Under ligger en lun, nesten dempet røyk. Sødmen kommer fra gule frukter, sammen med et hint av våt tobakk som gir en fin dybde og kompleksitet.

Smak:
God syrlighet i inngangen, drevet av sitrus, før det glir over i tepreg og vanilje. Tydelige noter av salt gir et myndig maritimt uttrykk, men balanseres fint av melisaktig sødme og brioche. Avslutningen er tørrere, med en tydelig, men kontrollert eikebitterhet som sitter igjen.

Konklusjon:
Fantastisk norsk whisky i mine øyne. Digger å se at de norske destilleriene virkelig får det til. Denne kan absolutt anbefales. Og for bare 1100,- (mai 2026) er dette en no-brainer i dagens marked. Kjøp!

Nikka From the Barrel Extra Marriage, 51,4%

At Japan kan lage whisky er det ingen tvil om. Nikka From the Barrel er en slager som selger bra her til lands. Klarer denne som er en litt mer luksuriøs utgave å levere det lille ekstra?

Lukt:
Litt alkoholstikk i åpningen, før det roer seg. Kjøttaktige noter av typen ferskvaredisk, tørr eik og marinadepreg kommer raskt inn. Krydder følger på, sammen med hylleblomst i bakgrunnen. Et snev av mild sigartobakk og nysagd treverk gir mer dybde og kontrast.

Smak:
Maritimt preg i front, med lakris og tydelig eik som bærende noter. Old school sherrynoter ligger der og gir en mørkere, litt rustikk sødme. Nikkaen gir et godt punch, og en tørr røyk som sitter greit gjennom hele. Helheten er kraftig og noe røff, men fungerer helt knall.

Konklusjon: Super whisky! Synd den er utsolgt, men om den kommer tilbake så skal jeg ha en!

Ardbeg Uigeadail, 54,2%

Ardbeg er nok velkjent blant de fleste whiskyentusiaster der ute. Kjent for sin røkte og røffe profil, gjerne med en dæsj sitrus. Ardbeg på sherryfat er veldig sjeldent feil og Uiegeadail pleier å være bra saker. Tidligere tapninger har vært legendariske, og jeg håper denne også er god. 

Lukt:
Tydelig og velbalansert peat fra start. Salt ligger i bunnen, med mørke frukter og tørt treverk. Klassisk Arbeg-sitrus dukker plutselig opp, før grillet ananas, røkt kjøtt, kakao og mørk sjokolade bygger på kompleksiteten. Mye skjer, men det holder seg samlet.

Smak:
Brent treverk og saltlake setter tonen først, fulgt av klassisk Ardbeg-sitrus og et lite sjokoladetouch. Røyken er tørr og sitter godt gjennom hele smaksbildet, med et fruktig element som dukker opp mot slutten. Avslutningen er tørr og røykpreget. Med en dråpe vann åpner sødmen seg litt mer og gir bedre balanse i helheten.

Konklusjon: Ardbeg Uigeadail skuffer sjelden. Jeg vil påstå at dette er et av de beste kjøpene på polet, og jeg har alltid en i skapet. For de som ønsker å lese en litt dypere anmeldelse av denne herligheten, kan gjerne klikke her. Og for 1130,- kan du egentlig bare løpe og kjøpe en med en gang. 

Oppsummering

Som en oppsummering av smakingen «Verden Rundt med Joel Harrison», må jeg si at foredragsholder virkelig klarte å engasjere deltakerne på en god måte. Jeg tror nok at smakingen var primært rettet mot nybegynnerne i gamet, men jeg fikk absolutt utbytte av dette selv om jeg har smakt flere av dem før. Vi ble dratt gjennom en stor del av verdens uttrykk her, og jeg vil si at det var en god opplevelse. Det var riktignok ikke de dyreste eller mest eksklusive tapningene fra hvert land, men jeg føler valget var godt forankret i kvalitet fremfor eksklusivitet.

For min del var Nikka, Feddie og Bushmills de tre store vinnerne av denne smakingen. Ardbegen er absolutt god,men er kanskje litt safe i dette selskapet. De fleste har nok smakt denne før. Taperen for min del ble nok Kavalan, ikke fordi den er dårlig, men fordi i dette selskapet så skilte den seg ut som den yngste og minst raffinerte etter min smak.