Jekylls Whisky & Beer Festival 2026

Den 11. april arrangerte en av Oslos beste whiskbarer «Jekylls Whisky & Beer Festival 2026». Den fjerde utgaven en årlig festival, med fokus på nettopp øl og whisky. Festivalen har etter hvert funnet sin egen plass i det norske whiskymiljøet — mindre og lunere enn de største arrangementene,og tett på både produsenter og publikum. Sammenlignet med Oslo Whiskyfestival er formatet mer uformelt, med færre gjester, lavere skuldre og kort vei mellom glassene og menneskene bak dem.

Om festivalen

Totalt stilte 23 utstillere i kjelleren hos Jekyll’s, hvorav fire var rene ølutstillere. Utvalget på Jekylls Whisky & Beer Festival 2026 var bredt nok til at man kunne bevege seg fra klassisk skotsk whisky til japanske, irske og nordiske uttrykk uten å forlate rommet. For mange som frekventerer større festivaler vil deler av sortimentet være kjent, men det var fortsatt nok å oppdage. Og for dem som jaktet på de virkelig spesielle tapningene, var det bare å ta turen opp til baren i etasjen over, der Jekyll’s som vanlig stilte med et særdeles solid repertoar.

Festivalen åpnet klokken 15 og varte til 21, men for deltakerne på seminaret “Verden rundt med Joel Harrison” startet dagen allerede klokken 13. Denne smakingen/boklanseringen ga festivalen en ekstra dimensjon for de mest dedikerte deltakerne. Vi var med der også, og du kan lese mer om denne smakingen her.

God stemning fra start

Da dørene åpnet, hadde det allerede samlet seg godt med folk som gledet seg til festival. Bongene ble kjøpt i den nyoppussede kjellerbaren før publikum spredte seg mellom standene for å smake whisky og øl, prate med produsenter og diskutere tapninger med andre entusiaster. Festivalen bestod av en god blanding av kjente bransjefolk, stamgjester og nysgjerrige nykommere, og utover ettermiddagen ble det etter hvert tett i lokalet.

Det ble tidvis trangt rundt enkelte stands, men stemningen holdt seg varm og uanstrengt gjennom hele kvelden. Utstillerne tok seg god tid til prat, og de ansatte på Jekyll’s sørget for at arrangementet fløt godt selv når trykket var på sitt høyeste. Mellom smakingene og samtalene fikk jeg også anledning til å gjøre noen intervjuer med både utstillere, deltakere og folkene bak festivalen.

Myken

Mitt første besøk blant utstillerne var Myken, representert av Thomas Øhrbom, godt kjent fra bloggen Whisky Saga. Jeg stilte ham et enkelt spørsmål: Hvis noen aldri hadde smakt whisky før, hvilken av whiskyene han serverte ville han anbefalt?

Svaret kom raskt. Myken Ocean Heart. En bourbonfatlagret seksåring tappet på 47 prosent. Thomas beskriver den som lett tilgjengelig, fruktig og ukomplisert på den riktige måten — en whisky som gir mye smak uten å bli krevende.

Jeg snudde så spørsmålet på hodet: Hva serverer man til noen som har smakt “alt”?

Her kom det en langt mer nisjepreget anbefaling: En spesialtapning fra Myken laget for 10-årsjubileet til Trondheim Whiskyfestival. Kun 39 flasker eksisterer, noe som gjør at selv den mest erfarne whiskydrikker mest sannsynlig ikke har smakt denne (og med såpass få flasker kommer nok dessverre også de færreste til å få prøvd den red. anm.) 

Samtalen dreide videre inn på whiskybarer og hva som faktisk gjør dem gode. For Thomas handler det mindre om å ha de dyreste flaskene stående bak baren, og mer om bredde og kompetanse. En god bartender skal kunne mer enn bare å helle opp — historiene, konteksten og kunnskapen rundt whiskyen er en viktig del av opplevelsen.

Da praten beveget seg over på hva som gjør en whisky unik, var han også tydelig på én ting: Unik betyr ikke nødvendigvis god. Det interessante er ofte viktigere. Førsteutgivelser, uvanlige fatvalg, høy alder eller alternative produksjonsmetoder trekkes frem som eksempler. Som islandsk Flóki, der malten røykes over sauegjødsel. Thomas ler litt når han nevner den. God? Kanskje ikke. Interessant? Definitivt.

Cadus

Neste stopp var Cadus, en relativt fersk norsk whiskyimportør drevet av Eric Laetare. Eric fikk de samme spørsmålene.

For nybegynneren trekker han frem en Goldfinch Craigellachie 15 Year Old med finish på first fill oloroso-fat. Craigellachie kan ofte være litt krevende og sær i stilen, men akkurat denne beskriver han som roligere og mer tilgjengelig enn mange forventer.

Når spørsmålet gjelder den mer erfarne whiskydrikkeren, peker Eric i stedet på en Berry Bros. & Rudd Craigellachie. Her er tonen en helt annen. “Kranglete” er ordet han selv bruker. Vegetal, kjøttfull og med skikkelig punch — en whisky som går rett i frontalangrep snarere enn å prøve å behage. (denne var jeg så heldig å få smake ifm en pressesmaking på polet høsten 2025, og kan bekrefte at dette er en skikkelig kul whisky red. anm.)

Også Eric mener at det viktigste med en god whiskybar er menneskene bak disken. Utvalg betyr noe, men atmosfæren og kunnskapen teller mer. Det skal være et sted der man kan senke skuldrene og faktisk bruke tid på det man har i glasset.

På spørsmålet om hva som gjør en whisky interessant, trekker han frem en Berry Bros. & Rudd Glenlossie som eksempel. Her handler det om forventninger som brytes. Nesen peker én vei, smaken en annen — og nettopp den typen overraskelser er det Eric mener gjør whisky spennende.

Single Malt Dreams

Turen gikk videre til Single Malts Dreams og Stephen Mathis. Single Malt Dreams er fortsatt Norges eneste etablerte uavhengige tapper, og har på kort tid rukket å bygge opp en portefølje som mange entusiaster, inkludert vi i Skotsk Taake, følger tett.

På spørsmålet om hvilken whisky han ville gitt til en nybegynner, trekker Stephen frem en Teaninich 13 Y.O. sluttlagret på Oloroso hogshead. Han beskriver den som rolig, balansert og med alkoholen godt integrert — en whisky som gir mye uten å bli aggressiv.

Samtidig vil han også utfordre folk litt. Derfor kommer han raskt inn på en Westland 8 Y. O. lagret på portvinsfat og med røkt malt. Her er det mindre forsiktighet og mer trøkk. Ung alder og høy alkohol gjør at whiskyen virkelig tar plass i glasset.

Når praten går over på whiskybarer, er Stephen helt på linje med flere av de andre utstillerne. Flaskene alene er ikke nok. Kompetansen bak baren betyr alt. En god bartender skal kunne forklare hvorfor whiskyen smaker som den gjør — ikke bare lese etiketten høyt.

For Stephen er det mye som kan gjøre en whisky interessant, men det handler først og fremst om særpreg. Produksjonsmetoder som direct fire og floor malting nevnes med entusiasme, og han innrømmer gjerne at han liker whisky som er litt oljete og smått “skitten” i stilen. Han trekker frem en spesiell Ardbeg 1973 som et perfekt eksempel på dette, men peker også på sin egen Westland 8-åring som en tapning som trykker på mange av de samme knappene.

Malt Norge og Bevhouse

Videre i lokalet traff jegrepresentanter fra Malt Norge og Bevhouse – to selskap som tilhører konsernet Nova Beverage Group. Malt Norge er whiskyimportør og var representert ved Janne og Shamini. Sigurd representerte ølimportøren Bevhouse, så på standen ble det servert både øl og whisky. 

Det tok ikke lang tid å merke at stemningen på standen var litt annerledes enn mange andre steder i lokalet. Spøkene satt løst, praten gikk lett, og hele trioen beskrev arbeidsmiljøet som flatt og uformelt — noe som virket troverdig.

Til nybegynneren anbefaler Shamini enten Ardnamurchan 10 Y. O. Unpeated eller Maclean’s Nose. Begge trekkes frem som gode inngangsporter til whiskyverdenen, uten å bli for krevende eller tekniske.

For den litt mer drevne gane tas Ardnamurchan cask strength frem. Her er det mer punch og høyere alkoholvolum. Direkte krevende er den ikke, men den viser godt at den er til stede. En god whisky med masse trøkk. Et godt valg vil jeg si.

Også hos Malt Norge går samtalen raskt inn på hva som gjør en whiskybar god. Svaret er etter hvert ganske gjennomgående: bredde i utvalget, lav terskel for å slå av en prat, og ansatte som faktisk kan det de snakker om.

Når temaet blir hva som gjør en whisky unik, er de opptatt av whiskyer som tør å gå litt utenfor opptråkkede spor. Uvanlig fatbruk, tydelig særpreg og produsenter som eksperimenterer litt ekstra trekkes frem som positive ting. Fra eget sortiment peker de særlig på Adelphi Private Reserve Blend 46% som en whisky som skiller seg ut.

Gjestene

Jeg tok også en prat med et par av festivalgjestene for å høre hva som faktisk hadde gjort inntrykk denne kvelden — hvilke whiskyer som skilte seg ut, om de hadde oppdaget noe nytt, og hva de ser etter på en festival som denne.

Først ut var Thomas Langholen, som interessant nok trekker frem tidligere nevnte Westland 8 Y. O. Port Cask fra Single Malt Dreams, som festivalens høydepunkt. Han liker whisky som gir litt motstand, og beskriver denne som smaksrik, kraftig og langt fra kjedelig.

Han forteller samtidig at han tidligere har rukket å smake store deler av standardutvalget til mange produsenter. Nettopp derfor håper han at importørene i større grad tør å ta med seg tapninger som ligger litt utenfor allfarvei.

«Når man har holdt på en stund, har man gjerne smakt det meste av core range allerede«, sier han.

Han ønsker seg flere sære, små og litt annerledes flasker på festivaler fremover — tapninger som overrasker eller utfordrer litt mer enn de vanlige standardslippene.

Håkon Watterud trekker i stedet frem Ardnamurchan Heritage Barley som sin favoritt under festivalen. Han forteller at han generelt er svært glad i det Ardnamurchan gjør, og at destilleriet ofte treffer akkurat den kombinasjonen av stil og karakter han ser etter.

Også Håkon beskriver seg som relativt erfaren i whiskyverdenen, og kjenner igjen mye av det som står på bordene fra tidligere festivaler og smakinger. Derfor deler han langt på vei ønsket om flere uvanlige tapninger på festivalen. 

Core range-flaskene må gjerne være der, sier han, men han mener festivalene blir langt mer interessante når importørene også tar med noe nytt, uventet eller tapninger som er litt vanskeligere å få tak i.

“På sånne minifestivaler som dette; så har importørene mulighet til å ta med seg ting som de normalt ikke har med seg, for oss whiskynerder” – Håkon.

Arrangøren

Da festivalen begynte å roe seg utover kvelden, fikk også Tommy (whiskysjef på Jekyll’s) tid til å sette seg ned for en prat om festivalen sett fra arrangørsiden. På spørsmål om hvorfor Dr. Jekyll’s Pub velger å arrangere en festival som dette, kommer svaret raskt og engasjert: “Målet er først og fremst å samle miljøet.” 

Tommy mener det finnes altfor få møteplasser for whisky- og ølentusiaster i dag, og at det derfor er viktig å skape arenaer med lave skuldre og lav terskel for å delta. Festivalen handler ikke bare om å samle de allerede frelste, men også om å få nye folk inn i hobbyen.

“Vi vil jo gjerne rekruttere nye entusiaster også”, sier han med et smil.

Han håper samtidig at festivalen bidrar til å holde interessen og engasjementet rundt whisky levende gjennom året.

Da praten gikk over på hva som gjør akkurat denne festivalen annerledes, var Tommy tydelig på at tilgjengeligheten er en viktig del av identiteten. Det kreves ingen forhåndsbillett, inngangen er gratis, og siden festivalen arrangeres parallelt med vanlig bardrift, kan folk komme og gå litt som de vil. For mange blir dette det første møtet med en whiskyfestival, og da mener han det er viktig at terskelen ikke føles for høy.

En annen ting som virkelig skiller festivalen ut, er at hele whiskyutvalget til Jekyll’s fortsatt er tilgjengelig under arrangementet. Og akkurat det utvalget er det få barer som kan måle seg med. Dersom noen fikk lyst til å utforske mer fra et bestemt destilleri, var det bare å gå opp trappen og fortsette derfra. Det er en luksus svært få festivaler kan tilby.

Samtidig understreker Tommy at fokuset hele tiden ligger på totalopplevelsen.

«Det viktigste er at folk har det bra her. God stemning, godt utvalg og en festival folk faktisk har lyst til å komme tilbake til.»

Han legger heller ikke skjul på at kombinasjonen av festival og vanlig drift kan være krevende. Personalet er vant til at gjester spør om anbefalinger, men under festivalen må de også være forsiktige med å ikke favorisere enkelte utstillere. Det krever litt omstilling både for ansatte og gjester.

I tillegg må baren fungere normalt samtidig som festivalen går for fullt i etasjen under. Det betyr nye rutiner, endret fokus og færre sitteplasser enn vanlig — noe de fleste gjestene også virket å ha forståelse for.

Alt i alt leverte Jekylls Whisky & Beer Festival 2026 godt på forventningene. Både utstillere og ansatte gjorde sitt for å skape en inkluderende og velorganisert kveld, og stemningen holdt seg varm fra åpning til siste dram. For alle som er nysgjerrige på whisky, enten man er fersk eller godt inne i hobbyen allerede, er festivalen hos Jekyll’s et arrangement det absolutt er verdt å få med seg.

Så gjenstår det egentlig bare én ting: å heve glasset for arrangørene, utstillerne og alle som bidro til å gjøre kvelden til det den ble.

Vi sees neste år!