Glenfiddich Grand Cru 23 YO

Glenfiddich. Selve posterboyen når det kommer til skotsk whisky, og da spesielt 12-åringen. Det finnes vel ikke mange barskap, barhyller eller polhyller som ikke har inneholdt den karakteristiske grønne flaska med bilde av en kronhjort på. Jeg vil driste meg til å si at samtlige whiskydrikkere der ute på ett eller annet tidspunkt har senket skuldrene med en Glenfiddich 12 i glasset.

Denne gangen er det en litt mer eksklusiv tapning fra Glenfiddich som skal under lupen. Glenfiddich Grand Cru 23 YO har vært lagret på både bourbon- og sherryfat, men fikk en avslutning i fire måneder på franske cuvéefat. “Cuvée” brukes på fransk om litt eksklusive blends av vin, både rødvin og champagne. Det står ikke noe om hva fatene har inneholdt før, men en ren gjetning fra min side vil tyde på champagne.

Det eneste som plager meg litt er at Glenfiddich har valgt å tappe denne på 43%. En whisky med denne alderen og med en relativt avlang prislapp, burde fått litt mindre vann oppi seg før den ble tappet. Glenfiddich Grand Cru 23 YO er tilgjengelig på Vinmonopolet til rett i overkant av 3500,- (Februar 2026). Bilder gjengitt med tillatelse fra produsenten. 

Lukt

Masse grønne epler samt salt er det første som treffer meg. Frisk hvitvin, søt karamell og en dæsj kalk følger på. Jeg finner også noter som minner meg litt om sjømat. Litt lengre bak gjemmer det seg også masse sødme. Det er surt gelégodteri, frukt-te og eggekrem. Det kan være lurt å la denne whiskyen få litt tid i glasset før man drikker den. Det skjer absolutt en utvikling med tiden her. Vanilje, Villa-farris og melis sniker seg inn etter hvert. Jeg må si at nesen på denne virkelig er god. En kan sitte og lukte på Glenfiddich Grand Cru 23 YO lenge og stadig oppleve noe nytt.

Med noen små dråper vann kommer det frem mer søte, røde bær og søt gjærbakst. De grønne eplene er der fremdeles, men det salte har forsvunnet litt. Notene av te kommer litt tydeligere frem, men er mer i retning av sort te nå.

Smak

Syrlige, vinøse noter dukker opp med sitrusfrukt og mineraler. Bassetts vingummi følger raskt på med sødme og fruktighet. Jeg får også hint av søt gjærbakst som skolebolle. Ettersmaken er ganske preget av tørr bitterhet fra eik. Jeg hadde håpet at smaken skulle matche kompleksiteten som nesen ga, men dessverre virker den litt for endimensjonal og rett frem i smaksbildet. Kanskje det løser seg med et par dråper vann?

Vann hjalp faktisk på. Bitterheten ble borte og ble erstattet med en mer gressaktig smak. Glenfiddich Grand Cru 23 YO byr ikke på så mange flere noter og lag, men fremstår mer balansert og moden. Et ørlite hint av cantaloupemelon bryter seg riktignok i gjennom og gir en frisk sødme helt mot slutten. 

Konklusjon

Jeg liker Glenfiddich, og jeg liker at de eksperimenterer med fatlagringer. Men jeg har en ørliten mistanke til at det kanskje ikke er de beste 23 år gamle fatene de har mikset sammen før etterlagringen på franske cuvéefat. Misforstå meg rett, dette er absolutt en god whisky, men jeg savner litt mer kompleksitet. Men det finnes garantert noen der ute som virkelig vil falle pladask for denne.