Turntable Unplugged

Den musikalske whiskyreisenreisen til blend-produsenten Turntable Spirits fortsetter med “Turntable Unplugged”. På tapninger som Smokin’ Riff og Bittersweet Symphony gir navnet et hint til hvordan innholdet smaker og lukter, men Unplugged er det litt verre med. Snakker vi Eric Clapton? Nirvana? Bob Dylan? Listen over ikoniske akustiske liveskiver er lang, og stilen varierer mye mellom dem.

Så hva kan man forvente av denne? En whisky som kjennes lettere enn den egentlig skulle vært? Mye smak, men lav alkohol? Eller en whisky som kjennes som i overraskende stor grad består av (stort sett gode) coverlåter?

Før vi finner ut om dette er Malted Milk eller ikke, om den hører hjemme på Rock Bottom og Desolation Row, eller rett og slett er på et høyere Plateau, må vi snakke litt om hva den inneholder. Her har vi heldigvis mye informasjon:

9 % Benrinnes 1st fill bourbon barrels
8 % Knockdhu Virgin Oak Barrel
49 % Blended Malt (Speyburn, Balmenach, Knockdhu, Pulteney og Balblair) 1st fill
18 % Blended Malt (Ballindalloch og Mannochmore) 2nd fill bourbon
2 % Ledaig (70 % ex bourbon og 30 % ex sherry)
14 % Blended Grain (ex sherry barrels)

Turntable Unplugged kan i skrivende stund (april 2026) kjøpes på Vinmonopolet for 828,- Bilder fra whiskybase.com

Lukt

Frisk og fruktig, med et merkbart innslag av bourbonfat. Kamfer, vanilje, pærer, epler, stikkelsbær, ingefær og et hint av hasselnøtter. 2 % heavily peated whisky høres ikke mye ut, men røyk har en tendens til å vinne frem, selv i små doser. Nesen til Turntable Unplugged er på ingen måte spesielt røykfull, men det er absolutt nok her til å merkes. Det er jaggu et lite hint av moreller og solbær fra sherryfatene her også. Med vann kommer det til noe friske og florale noter av duggfriske markblomster og surt Haribo-godteri. Friskt!

Smak

Også smaken er frisk og fin, og med en fylde og munnfølelse som gjør det lett å glemme at dette er en blend, og heller tenke i retning av blended malt. Smaken på Turntable Unplugged svinger i likhet med lukten opp med epler og pærer i bøtter og spann, samt sort pepper, appelsinskall, vanilje og en god del mer nøtter enn lukten – primært mandler og valnøtter. Hint av markblomster og hvit te. Røyken er så å si fraværende, men det er likevel et litt skittent preg av Ledaig/Tobermory helt bakerst her, som gir en fin balanse til en ellers frisk og lett whisky.

Også smaken blir friskere etter en liten dråpe vann. Varm sommerkveld i et glass. Nye preg av steinfrukt som fersken og nektarin, med et solid fundament av vanilje og pepper i bakgrunnen.

Konklusjon

Hvilken Unplugged-skive kan dette være? Whiskyen er ikke rock ‘n roll nok til å være Kiss, ikke nedstemt og trist nok til å være Nirvana eller Alice in Chains, og (med respekt å melde) ikke sur nok til å være Bob Dylan. Frisk, leken, teknisk og stødig. Dette er Paul McCartney. Unplugged er kanskje ikke høydepunktet i karrieren hans, men han er fortsatt en Beatle.