Bowmore 12 YO ca 1980

Bowmore 12 YO ca 1980 er et slags minne om en tid da Bowmore var et av Skottlands beste destillerier. Som en som sliter veldig med det nåværende uttrykket deres trenger jeg å minnes på hvor bra dette destilleriet var innimellom. 12, 15, 18 m. fl. har aldri truffet noen nerve hos meg. Faktisk vil jeg si at jeg aktivt misliker dem. Selvsagt finnes det gode tapninger der ute også, men da må fatene virkelig treffe. Fat som spiller godt på lag med et destillat som jeg opplever som dominert av sur røyk og (litt for ofte) ekkel parfyme. 

Men på 60- og 70-tallet visste Bowmore virkelig hva de drev med, og jeg kan ikke huske å ha drukket en eneste whisky destillert på denne tiden som jeg ikke likte. En herlig blanding av tropisk frukt og røyk – sammenlignbart med, men på ingen måter likt, gammel Laphroaig. De fleste av disse har imidlertid vært fra uavhengige tappere, så når man får tilgang til en helt standard 12-åring tappet i ca 1980 er det selvsagt gøy (takk, Terje!). Jeg har drukket denne før en gang. Eller i hvert fall whisky fra en flaske som lignet veldig. Den var god, men det var i hyggelig selskap, og det var ikke rom for analyse. Nå gleder jeg meg.

Lukt

Oh man, Bowmore 12 YO ca 1980 lukter helt strålende. Røyk, mango og OBE i skjønn forening. Kongen av Danmark-drops, physalis, tørket ananas, eplejuice, honning, voks og et hint av jasmin. All eller mesteparten av malten som inngår i denne whiskyene er maltet og røkt på Islay av Bowmore selv, men røyken er likevel ikke fullt så maritim og medisinal som Port Ellen-destilleirene og Caol Ila. Dette kan nok ha noe sammenheng med lavere ppm, men Bowmore har alltid gjort ting litt på sin egen måte. I dette tilfellet med stort hell. Overmoden sitron, tinn, shitake, jordkjeller, tysk marsipan.

Med vann blir vokspreget enda tydeligere. Vi snakker nesten Clynelish-territorie her, og det kler Bowmore 12 YO ca 1980 godt. Røyken blir tørrere, og disse nydelige notene av tropisk frukt og sitrus nærmest eksploderer ut av glasset.

Smak

Ikke overraskende fra en alkoholsvak whisky som har stått nesten 50 år på flaske, er Bowmore 12 YO ca 1980 rund og avmålt. Samtidig er det såpass mye fylde og smak at det heller ikke føles som om det mangler noe. Bakte epler, mango, tørket papaya, tørket ananas, tørket banan – herlig tropisk, med et (stort) hint av frukthage med andre ord. Røyken er relativt tørr og preget av aske, men med Bowmores klassiske preg av grillet sitron. Østers og et mildt preg av jod. Munnfølelsen er for øvrig deilig oljete, og ettersmaken holder seg forbausende bra.

Vann gjør smaken litt mer endimensjonal, og OBE’en tydeligere. Men det er jo egentlig ikke så overraskende. Det som kanskje er litt overraskende er at whiskyen fortsatt smaker oppsiktsvekkende godt.

Konklusjon

Tenk om dette var en standardwhisky man kunne kjøpt på polet i 2026… Alt var ikke bedre før, men noe var det, og Bowmore 12 ca 1980 er et eksempel på akkurat dette. Alle disse lagene med tropisk frukt som harmonerer perfekt med Bowmores syrlige røyk, salt og et vanvittig kledelig tilfelle av old bottle effect. Superb whisky, kort og godt.