Vardberg Sirius

Etter suksessen med portvinsfatlagret whisky fra dette destilleriet var det lett å la seg friste til å teste Vardberg Sirius. Også denne gangen er det snakk om aktiv fatbruk, noe som, hvis det er gjort riktig, kan fungere godt til å balansere yngre whiskyer. Der den tidligere nevnte tapningen med portvinsfinish var en single cask er det denne gangen snakk om full lagring på 4 oloroso hogsheads og en PX butt. Disse fatene ble så blandet, og ga en batch på 1950 flasker. Whiskyen er rundt 5 år gammel.

En ting jeg merket meg med den tidligere nevnte single cask’en var hvor god posisjon malten hadde i smak og lukt til tross for den tydelige fatprofilen. I min verden er ikke dette et krav så lenge whiskyen er god, men det kan være en solid bonus i unge whiskyer. Uansett vil det å smake en større bredde av whiskyen til et destilleri være med på å farge inntrykket av Berentsens Brygghus som destilleri. Det gleder jeg meg til.

Det ble tappet 1950 flasker med Vardberg Sirius, og kan kjøpes på Vinmonopolet for 895,- (mars 2026).

Lukt

Fyldig oloroso på toppen av toast og karameller. Overraskende tropisk i starten, med preg av banan og mango, samt bakte gule epler, mørk sjokolade og svisker. Treacle tart, spearmint og en fyrstikk eller to. En anelse svovel her altså, men ikke av det plagsomme slaget. Assortert krydder – først og fremst anis, men også litt sort pepper og gurkemeie. Vardberg Sirius lukter bedre neat enn den gjør med vann. Lukten er fortsatt god, men det føles som høyere alkoholvolum bygget en bedre bro mellom det ungdommelige destillatet og de kraftfulle fatene.

Smak

Jeg savnet malten litt på lukten, men på smaken er den i aller høyeste grad med. Vardberg Sirius har mer ungdommelig råskap på smaken enn lukten. Den føles ikke uferdig, men destillatet sklir heller ikke helt sømløst inn i fatintegrasjonen. Mørk sjokolade, muskatt, pepper og et lite hint av malteddik. Munnfølelsen er relativt fyldig, samtidig som smaken balanserer fint mellom mildt søtt og syrlig. Som på lukten faller whiskyen litt etter man har tilsatt vann. Smaken er fortsatt god, men mindre balansert og litt for drevet av eiketanniner.

Konklusjon

Nok en god whisky fra Berentsens Brygghus, selv om det mangler litt balanse mellom destillat og fat. Her er det litt for mye tanniner, samtidig som whiskyen mangler litt av roen som kommer med lagring. Dette er kanskje den største utfordringen nye destillerier møter: Aktive fat kan dempe ungdommelighet, men for mye fat for fort skaper nye problemer. Jeg koser meg, men jeg koser meg enda mer med tanken på hva denne whiskyen kunne vært med litt mer tid på litt roligere fat.