Highland Park Fascadale 14, 2022

“Rasmus, du må smake Highland Park Fascadale 14. En Highland Park akkurat slik jeg liker den. Den har mye til felles med de første whiskyene jeg virkelig satte pris på fra dette destilleriet”… sa en fyr jeg respekterer whiskysmaken til, mens han ga meg denne smaksprøven. Selvsagt blir man interessert da. Forventningsfull. Problemet er bare at nostalgi og hva man forbinder med et destilleri er høyst personlig.

Fascadale-tapningene til Adelphi er mildt sagt forvirrende. Selv om det er vanlig at uavhengige tapninger kommer opp med egne navn når de ikke får lov til å bruke destilleriets ekte navn, er det litt pussig at Adelphi her har valgt å bruke det samme navnet om en håndfull destillerier. Meg bekjent har det kommet 10 batcher av Fascadale pr. dags dato, og disse er såvidt jeg forstår single malts fra Talisker, Clynelish, Ardmore og altså Highland Park. Tunga rett i munnen når du velger batch med andre ord, for det eneste du har å jobbe med når du ser denne flasken er «Adelphi Fascadale Batch 10». Bilder fra whiskybase.com

Lukt

Hei du! Her var det mye destillerikarakter! Så mye at det nesten føles ukjent, siden det bryter med destilleriets tradisjonelle samspill mellom fat og destillat. Selv en relativt nedstrippet Highland Park som 10-åringen er mer fatdrevet enn denne. 1: Mer røyk. 2: Mer røsslyng. 3: Mindre sherry. Massiv honning og tørr høylandsrøyk i godt samspill. Highland Park Fascadale 14 er preget av typiske refillfat i amerikansk eik: litt vanilje og kokos, men aller mest kamfer. Hasselnøtter, tahini, hvit pepper, gule epler, sitron og litt bananskall. Med vann: Friskere, og en anelse mer raffinert. Sitronfromasj, Sancerre, wienerbrød og en god del bivoks.

Smak

Et hyggelig møte mellom røyk og lynghonning fra destillatet og rolig amerikansk eik. Ikke fordi smaken er perfekt, men fordi balansen er hemningsløst god. Passe søtt, passe bittert, passe fruktig, passe røykfylt… listen fortsetter. Sharonfrukt, lynghonning, bjørkebål, physalis, demerarasukker, gjøksyre og massiv sitrus. Munnfølelsen er tørr, noe som kler sødmen godt. Det beste her er imidlertid maltsmaken, som ligger som et solid fundament helt nederst. Finfin vaniljesødme. Highland Park Fascadale 14 er bedre uten vann. Masse fin syrlighet nå, men jeg savner fylden.

Konklusjon

En veldig direkte Highland Park, som man bør droppe å ha vann i. Faktisk tror jeg den hadde vært enda bedre hvis Adelphi også hadde styrt unna vannet, og vi kunne fått den på 50+ %. Dette er en veldig god, og i motsetning til noen av de offisielle tapningene, usminket Highland Park. Men den er ikke det jeg først og fremst forbinder med destilleriet, og det finnes bedre tapninger der ute.