Macallan Edition No 2

En periode rundt 2015 var det grunn til mild optimisme for fans av dette destilleriet, med Macallan Edition No 2 midt i sentrum. Det var kanskje ikke snakk om en retur til destilleriets røtter – tiden da de produserte noe av den beste whiskyen som noen sinne har vært laget. Men etter å ha rotet rundt med noen mindre spennende tapninger lanserte de bl.a. Edition-serien og Classic Cut-serien. De første tapningene viste en solid oppsving sammenlignet med andre Macallans uten aldersbetegnelse. En bedre utnyttelse av deres gode destillat, høyere alkoholvolum og etter alt å dømme, bedre fat.

Macallan Edition No 2 ble en aldri så liten favoritt, og jeg kastet meg på hypen selv også, og dro kortet. Siden det var varslet at det kom til å komme flere uttrykk gikk jeg likevel ikke bananas. En flaske fikk holde, så kunne jeg heller fleske til og kjøpe de nye uttrykkene etterhvert som de kom. Da kunne man jo få gleden av teste mer, og selvsagt også spre utgiftene ut over flere lønninger.

Det ble aldri noen flere flasker. I likhet med Classic Cut gikk kvaliteten nedover fra den gode starten, og andre whiskyer fristet mer. Dessuten skjedde det som ofte skjer med gode drammer: Andre hadde også innsett at det var Edition No 2 man skulle ha, og prisene på auksjonsmarkedet skjøt i været. Photo: Are

Lukt

Deilig beefy whisky. Macallan Edition No 2 er ikke direkte old school, men heller ikke moderne. Vi snakker massiv sherry, og en god del svovel av den typen som dette destilleriet virkelig mestrer på en god dag. Christmas cake, fikensyltetøy, dadler, hasselnøtter, amaretto, marsipan og muscovadosukker. Lukten er mektig, mer som en dessert enn noe man drikker, med mye sødme, men også en mild, men kledelig tanninbitterhet. Italiensk espresso, mørk sjokolade (70 % cacao) og fyrstekake. Vann gjør sjokoladen mer markant, og vi får nye preg av gule epler og appelsinskall.

Smak

Herlig oljete og tyktflytende, men likevel med en perlende friskhet fra eiken. Alkoholen føles høyere enn sine 48,2 %, på en god måte, for her er det både en viss kompleksitet og  kjærkomment med noe som skjærer gjennom sødmen. Masse nøtter: både hasselnøtter, kastanjer og til og med et hint av peanøtter. Noe mindre tørket frukt enn på lukten, men fortsatt masse fiken og rosiner. I tillegg er eiken markant her, med krydderpreg av kardemomme, sort pepper og muskatt.

Som på lukten er det en del svovel, så de som er sensitive for denne smaken kan slite litt med Macallan Edition No 2. For min del passer svovelmengden perfekt, for den gir smaken både ekstra fylde og karakter. Mørk sjokolade og et svakt hint av grønne urter. I likhet med lukten blir smaken også litt fruktigere med vann. Definitivt sitrus (appelsin og grapefrukt), men også litt gul pære. Munnfølelsen blir litt tørrere, noe whiskyen objektivt sett kler like godt som den mer oljete fremtoningen den hadde neat. Men jeg foretrekker nok likevel den søtere og seigere siden av Macallan Ed. 2.

Konklusjon

Dette er i aller høyeste grad en god whisky. Noen fullverdig erstatter for fordums Macallan er den på ingen måte. Men som en (relativt) kontemporær whisky, uten aldersbetegnelse, fra dette destilleriet er dette omtrent så bra man tør håpe på. Bare synd den har gått så voldsomt opp i pris.