Glen Elgin Adelphi 15 YO, 2008-2024

Glen Elgin Adelphi 15 er som andre whiskyer fra dette destilleriet, litt lett å overse i et hav av andre tapninger, men personlig pleier jeg å like uttrykkene deres. Spesielt på bourbonfat. Glen Elgin har, i likhet med veldig mange andre destillerier, fungert som en arbeidshest for Diageo og mesteparten av produksjonen deres går til blends. De er mest kjent for å være en viktig ingrediens i White Horse.

Tidligere var Glen Elgin eid av White Horse Distillers og var, sammen med Lagavulin, en av hovedbestanddelene i de legendariske White Horse-tapningene fra 50- og 60-tallet. I nyere tid har de også gitt ut single malts, blant annet denne 12-åringen.

Fra uavhengige tappere kommer det støtt og stadig noen tapninger fra Glen Elgin, og jeg har selv kjøpt et par opp gjennom årene. Jevnt over synes jeg Glen Elgin holder høy kvalitet, og hvis man liker litt fruktige Speysidere er dette et destilleri man burde åpne øynene for. 

I dag er det en tapning fra Adelphi som skal i glasset, altså Glen Elgin Adelphi 15, som har hvilt på et refill Oloroso-fat. Jeg har ikke smakt Glen Elgin på sherryfat før, så dette blir spennende. 

Fatet ga fra seg 487 flasker med et alkoholvolum på 55,6%. Tusen takk til Knut-Inge for smaksprøven. Bilder fra whiskybase.com. 

Lukt

Søte sitrusfrukter og rødt gelégodteri er det første som slår meg. Alkoholen viser også at den absolutt er tilstede, og det samme gjør eiken. Litt dypere ned i whiskyen dukker det opp grønne, tørkede urter, gress og en fin maltsødme. Dempede sherrynoter balanseres på en god måte av tørrheten fra eiken. 

Med et par dråper vann roer sødmen seg noe, og mer nøtteaktige noter kommer frem. Vi snakker marsipan og hasselnøtt. Syrlige jordbær og litt tørt loft. Glen Elgin Adelphi 15 trenger tid og vann for å virkelig åpne seg opp. Og når den først gjør det, lukter den veldig godt.

Smak

Også på smaken viser Glen Elgin Adelphi 15 frem fine noter av søt sitrusfrukt. Whiskyen bærer alkoholen godt, og 55,6% virker ikke på noen måte hissig. Røde bær, gjærbakst og grønne epler. Ettersmaken bærer preg av tørrhet fra fatet og gir en fin overgang mellom det søte og det tørre. En skikkelig oljete whisky som sitter lenge.

Etter å ha hatt litt vann i glasset blir whiskyen litt mer raffinert og balansert. Mange av de samme smakene er der fremdeles, men overgangene blir litt roligere. Ettersmaken preges mer av gress og treverk enn tidligere og sødmen døyves litt. 

Konklusjon

En frisk og fin Glen Elgin som passer like godt på lyse sommerdager som i høstmørket. Selv om jeg primært foretrekker Glen Elgin på bourbonfat må jeg si at denne tapningen har overbevist meg om at Glen Elgin også leverer knall på sherryfat. Jeg kunne veldig gjerne ha tenkt meg å ha en flaske av denne, men den er dessverre utsolgt. Uansett skal jeg holde øyene åpne etter tilsvarende tapninger i fremtiden.