Laphroaig 10 YO Sherry Oak Finish

I teorien bør Laphroaig 10 YO Sherry Oak være noe for meg. Jeg liker Laphroaig, jeg liker olorosofat, og på 48 % bør det være akkurat høyt nok alkoholvolum til å ivareta både trøkk og kompleksitet. Når prisen i tillegg er relativt hyggelig bør alt være duket for en god opplevelse.

Dessverre er ikke det helt tilfellet, i hvert fall ikke etter min smak, for selv om noe er bra på papiret, behøver det ikke å bety at det faller i smak. Whiskyen er ikke til salgs i Norge, men du finner den rundt om kring i utlandet for rundt 5-600 kroner, altså ca det samme som den vanlige Laphroaig 10 koster i Norge. Spoiler: Etter min mening bør du heller kjøpe den vanlige 10-åringen, og bruke tollkvoten din på noe annet. Bilder fra whiskybase.com

Lukt

Så mye sherry på toppen av røyken at du skulle tro du luktet på røkt paxarette. To tonn kirsebær, minst, og moreller, tranebær, rød rips… egentlig alle røde bær du kan forestille deg. Også røyk da. Ikke utpreget Laphroaig-røyk, siden sherryen tar fullstendig livet av det maritime, men definitivt massiv torvrøyk, og det medisinale man forbinder med destilleriet er her til en viss grad. Bivoks, grapefrukt og et hint av bensin. Vann anbefales ikke. Laphroaig 10 YO Sherry Oak får en kjemisk lukt av ny bil, og en bitterhet jeg ikke helt blir venn med.

Smak

Smaken er, egentlig i likhet med lukten, omtrent like subtil som å bli slått i trynet med en spade. Heldigvis er det nok alkohol her til å utfordre den intense røyken og den vanvittige sherryen, for hvis Laphroaig 10 YO Sherry Oak hadde holdt 40 %, som den vanlige 10-åringen, kunne smaken fort blitt en anelse kvalmende. Adskillig mer maritim enn lukten – vi snakker gammelt båtnaust i fyr og flamme, samt tranebær, solbær, østers, sot, jod og en stor, for stor, mengde sitrusbitterhet. Sitronskall, umoden grapefrukt og sur bark. Sleng på en god haug røkt torv og en litt ubehagelig mengde tanniner.

Heller ikke smaken går i riktig retning når man tilsetter vann. Det blir for bittert og ubalansert for min smak, og røyken føles skitten (på en negativ måte).

Konklusjon

Laphroaig 10 YO Sherry Oak må være en av de minst subtile whiskyene jeg har drukket på en god stund. Dessverre er ikke det en positiv ting denne gangen. Det er selvsagt lov å gå for eksplosive smaker og lukter, særlig når man som destilleri er kjent for intensitet, men dette blir for mye. Særlig bitterheten sliter jeg voldsomt med. Kan dette være noe for noen? Helt klart, men den neste drammen får dere ta uten meg.