Loch Dhu 10 YO

I 1995 lanserte United Distillers en whisky som skulle gå ned i historiebøkene som noe av det verste som noen sinne har vært produsert. Loch Dhu er en 10 år gammel single malt fra Mannochmore i Speyside-regionen. Hvis du ikke har smakt den lurer du kanskje på hva som er galt? «Loch Dhu» (gælisk for «sort innsjø») ble markedsført som «den sorte whiskyen». So far so good. Men hvorfor er den så mørk? Produsenten prøvde seg på en frekk en; og forklarte det med utstrakt bruk av hardt brente fat. Det kan godt være de brukte det, men la oss være ærlige: Så å si all fargen kommer fra enorme mengder karamellkulør.

Bruken av karamell (e150a) er utstrakt i whiskyverden. Tanken om at whisky er brun sprit sitter så dypt forankret hos folk, at det er vanlig å farge whisky, særlig ung whisky og særlig blends, for at det ikke skal se ut som en vodka, eller i beste fall ha en svak pissgul farge. Jeg tenker ikke noe særlig over dette når jeg en sjelden gang drikker billigblends. At det er en dæsj karamell i en Vat 69, som siden blir blandet med karbonisert brønnvann på hytta går helt fint.

Kritikken begynner når man helt unødvendig putter det i ellers gode single malts som Lagavulin 16 og Dalwhinnie 15. Det tilsetter minimale mengder med smak og lukt i disse tilfellene, men hva er egentlig poenget? Det virkelige problemet oppstår med Loch Dhu. Fokusen på renhet og hvilke råvarer man kan bruke i whiskyproduksjon får seg et skudd for baugen, så lenge det er lov å bruke e150a. Det er nemlig ingen begrensninger for hvor mye man kan bruke. Litt går forsåvidt greit, men når det man drikker minner mer om bitter bæsjebrun gjørme enn verdens beste brennevin er det ikke greit lenger.

Resultatet ble uansett en kultwhisky uten like. Produksjonen pågikk i fire år, noe som betyr at det er nok flasker der ute til at det er mulig å få seg en smak av den mest forhatte skotske single malt whiskyen som finnes. Pussig nok har den likevel sine fans. Faktisk nok til at det i senere tid har kommet rene hyllester i form av Cú Dhub og Beinn Dubh. Begge smaker helt jævlig, men passende nok når de ikke opp til Loch Dhu i total elendighet.

Whiskyen er heldigvis ikke tilgjengelig på Vinmonopolet, men hvis du, som jeg, hater deg selv nok til at du bare MÅ smake, finnes den på auksjoner og diverse barer. Selv har jeg smakt den et par ganger før, men det begynner å bli lenge siden, så jeg har bare vage minner og et snev av PTSD fra den gang. Bilder fra https://bestofwines.com/.

Lukt

Husker dere Tab X-tra? Den merkverdige kvasicolaen som forpestet markedet for noen år siden? Loch Dhu er whiskyen for Tab-entusiastene – ikke det at det kan ha vært så mange av dem. Men det stopper ikke der. Er det noen fans av kjemikalietoaletter der ute? Eller noen som liker å drikke mørk bakesirup? Lukten er kvalmende søt, på en litt brent måte – sirup, assorterte søte Moniner, kruspersille, terpentin, rosiner, dill og aceton. Lukter det helt jævlig? Vel, det lukter absolutt ikke godt, men vi er foreløpig langt unna tidligere omtalte menneskerettighetsbrudd fra Sveits og Nord-Korea.

Smak

Glem det jeg sa på slutten av duftnotatene og sett meg over til Haag. Sødmen kunne jeg tålt – jeg har tross alt drukket min share med dårlig rom over årene. Men denne forferdelige bitterheten som kommer dundrende er ikke til å holde ut. Gallesmaken er intens – som å kaste opp på tom mage. Se for deg å tygge mørkbrente kaffebønner med knekk, Marmite og sanitærbark. Munnen tørker inn så fort at leppene suges inn i munnhulen, og det må vann til for å i det hele tatt klare å åpne munnen igjen. Og nei, du løser ikke dette problemet med å ta en slurk til med Loch Dhu…

Konklusjon

Loch Dhu lukter omtrent som jeg husker den, men den smaker adskillig verre. Det er to grunner til at denne drittwhiskyen ikke seiler inn på jumboplass av de snaut 750 whiskyene som har vært anmeldt her på siden så langt: 1. Lukten er ikke like forferdelig som smaken. 2. Det finnes enda verre der ute. Ingen av grunnene er noe å skryte av.