Vintervarme Single Malt Dreams 15 YO

Det begynner å bli kaldt, så litt Vintervarme Single Malt Dreams høres fristende ut. Dette er visstnok en 15 år gammel Glenkinchie, som har vært sluttlagret på en first fill oloroso barrique. Jeg skal være så ærlig å innrømme at dette destilleriet aldri har vært blant mine favoritter, men både pga det og at markedet ikke akkurat oversvømmes av tapninger fra dette lavlandsdestilleriet, har jeg heller ikke smakt så mange tapninger derfra. Mange vil kanskje ha litt erfaring med standarduttrykket deres, et uttrykk som relativt godt oppsummerer destillerikarakteren.

Noe jeg derimot har et godt forhold til er den uavhengige tapperen Single Malt Dreams. Derfor er forventningene om en god whisky på plass. Spørsmålet er imidlertid hvilke smaker og lukter man skal forvente av en whisky med dette navnet.

Det er ofte snakk om «julewhiskyer» på denne tiden av året. Ofte er disse sherrybomber, som har mange likheter med dem klassiske engelske desserten «Christmas Cake» – mye tørket frukt og litt krydder. Jeg elsker Christmas Cake, men for de færreste her til lands er det en del av smakspaletten man forbinder med norsk jul. Lite ribbe, pinnekjøtt og pepperkaker, og lite av de syv slagene, som alle er enige om at er syv, men ingen er enige om akkurat hvilke syv.

Hvis vi ser bort fra den klassiske julewhiskyen, og heller fokusere på nettopp vintervarme er det røyktunge whiskyer, med innslag av peisbål og høyt alkoholvolum for ekstra varme en klassiker. Men hvis dette er en Glenkinchie kan den da ikke være det heller? Tappet på 50 %, til salgs på Vinmonopolet for 1.268,-. Det er sluppet 250 flasker av denne her på berget – såvidt jeg vet er dette hele opplaget. Bilder gjengitt med tillatelse fra produsenten.

Lukt

Ok, dette var en ny take på vinterwhisky. Dette er ikke en “fight fire with fire”- greie, der man prøver å emulere peisbål og tykke ullsokker. Ei heller er det en typisk Christmas Cake-whisky. Vintervarme Single Malt Dreams er som en varm vind fra sydlige strøk. Et glimt av sommersol i Jerez de la Frontera på en mørk norsk vinterkveld.

Massive mengder tørket frukt i samspill med skotsk shortbread – du vet; kjeks av den typen som nesten bare er smør og sukker. Rosiner, svisker, tørket papaya, mandelolje, smør, demerarasukker, høy og litt malt. Et mildt syrlig preg av hvitvinseddik eller kanskje en veldig tørr hvitvin kommer i tillegg, og beriker lukten med en kledelig friskhet og balanse. Lukten tåler også noen dråper vann veldig godt: Preg av anis og peppermynte gjør ting mer krydret, mens fudge og maltsukker hever sødmen.

Smak

Fyldig og oljete munnfølelse, med et pepret kick fra alkoholen. Sherryen er noen hakk tørrere enn på lukten, og ikke fullt så dominert av tørket frukt. Av en eller annen grunn dukker fargen gul opp i hodet mitt – vi snakker tørket aprikos og gule rosiner, samt et svakt hint av sviskene fra lukten. Vintervarme Single Malt Dreams disker videre opp med grønn pepper, vanilje, smørkjeks og smørkaramell i utviklingen, samt en anelse salt. Det kommer også til et svakt metallisk hint av kobber, og en liten håndfull nøtter: mandler og valnøtter. Smaken er varm og innbydende, uten en overveldende sødme, men likevel nok til å skape en flott balanse.

Vann har ganske begrenset innvirkning på smaken. Som på lukten blir ting litt mer krydret, men ellers er alt omtrent som før. Faktisk var whiskyen litt fyldigere og bedre neat.

Konklusjon

Det er mulig jeg lar meg lede litt av navnet når jeg bekrefter at dette er en fin vintervarmer, men det lever jeg godt med. Blindt ville jeg nok aldri gjettet at dette var en Glenkinchie, men destilleriet har absolutt satt sitt preg på sluttresultatet, med sine innslag av høy og kjeks. Jeg setter også pris på alkoholvolumet, som både gir whiskyen en varmende kvalitet, og som ivaretar kompleksiteten på en fin måte. Det finnes langt verre ting å nyte foran peisen på dager som i beste fall byr på 6-7 timer sollys.