Bruichladdich X4 Newmake

Helt siden jeg så TV-serien Oz and James Drink to Britain, har jeg hatt lyst til å smake Bruichladdich X4 Newmake. Ikke fordi jeg har hatt voldsomt stor tro på at jeg kommer til å digge den, men fordi den samlede karismaen til Oz Clarke, James May og Bruichladdichs tidligere master distiller Jim McEwan er så stor at man ikke kan annet enn å bli revet med. Et segment fylt av dårlig poesi, racerbilkjøring på Islay der bilen er tanket opp med X4, og skamløs markedsføring av innovasjonsevnen til Bruichladdich er stikkordene.

Navnet henviser til at spriten er destillert hele fire ganger, istedenfor sedvanlige to ganger og litt mer uvanlige, men fortsatt utbredte tre ganger. Dette fører til et langt renere destillat, på høyere alkoholvolum (når X4 renner ut av kranen holder den rett over 90 % alkohol). I whiskysammenheng er dette vanligvis ikke ønskelig. Urenhetene i f.eks. en dobbeldestillert whisky er noe av det som gir whiskyen karakter og evne til å jobbe godt med fatene når den lagres.

Likevel er dette et artig prosjekt. Interesserte kan lære mye om hvilke smaks- og duftkomponenter som kommer når i prosessen, mens de som er mindre nerdete anlagt får en smak av helt nedstrippet Bruichladdich, uten å måtte kjempe mot en del av de mer ubehagelige smakene man finner i vanlig newmake. Det finnes også fatlagrede varianter av denne, og det finnes røkte. Akkurat denne har ikke ligget på fat, og er heller ikke røkt.

En stor takk går ut til Jørn-Inge som helt uoppfordret sendte meg en smak, og med det lot meg tilfredsstille nysgjerrigheten. Bilder fra whiskyshop.com

Lukt

Man skulle kanskje trodd Bruichladdich X4 Newmake var tilnærmet nøytral, men det er likevel masse estere her, som viser at selv kvadrupeldestillering opp til 90 % ikke er nok til å temme Bruichladdichs destillat. Grønne epler, gule plommer, hockeypulver, kanel og et hint av lavendel. Ikke komplekst, spearmint og et lite hint av jordkjeller. Jeg tillater meg å være generøs med vann denne gangen. Kommer det til noen nytt? Vel, egentlig ikke. Kanskje et ørlite blaff av flatbrød?

Smak

Søt og forbausende god med tanke på hva det er. Sukkerspinn, plommestein, pære, mint og et hint av rotfrukt. Heller ingen kompleksitet å spore her, Bruichladdich X4 Newmake er snarere det man skulle ønske at vodka var. Munnfølelsen er også overraskende fyldig, og den mildeste anelsen av malt kommer til på slutten av ettersmaken. Vann øker sødmen, litt på bekostning av den gode munnfølelsen.

Konklusjon

Jeg trenger ikke en flaske av denne, men med tanke på hvor sprøtt konseptet er, er jeg glad for at jeg har fått smake den. Det beste er at litt av destillerikarakteren faktisk har overlevd den ekstreme destilleringen, og gjør denne til noe mer enn generisk vodka. Faktisk synes jeg Bruichladdich X4 Newmake er en bedre ambassadør for eksperimentering og destilleripreg enn mindre vellykkede tapninger som denne, som på sett og vis også prøver å bevise det samme.