Glenglassaugh Rare Cask 1972, Batch 1

I kveld har jeg en spesiell whisky i glasset, nemlig en Glenglassaugh Rare Cask 1972.Det er sjelden jeg drikker whisky som er eldre enn meg selv. Det kan gjerne skyldes to ting; den ene er at jeg nærmer meg 40 år og den andre er at prisene på whisky i dette alderssegmentet er horribelt høye. Men i dag sitter jeg da med en Glenglassaugh på 41 år foran meg, og jeg gleder meg veldig! Denne smaksprøven har jeg hatt stående en stund og jeg har med vilje ventet med å åpne den til et passende tidspunkt. Herligheten ble destillert i 1972 og tappet i 2014.

I mellomtiden har denne whiskyen hvilt seg på en sherrybutt (fat 2114) før den omsider ble flasket på 50,6 %. Det jeg tidligere har smakt av Glenglassaugh, inkludert denne, har absolutt falt i smak hos meg, men jeg tror og håper at denne 41-åringen skal sette det meste annet i skyggen. Jeg går inn i denne anmeldelsen med relativt høye forventninger, det skal jeg ikke legge skjul på, men jeg tror det skal mye til å bli skuffet her.

Bilder fra whiskybase.com

Lukt

Appelsin, mørk sjokolade og en dæsj møbelpolish. Hasselnøtter, treverk og tørket frukt følger elegant på. Old school sherrynoter i massevis. Glenglassaugh Rare Cask 1972 byr på en kompleksitet og balanse man kun finner i slike gamle tapninger. Etter en tid i glasset dukker det også opp søte noter av lakris, muskat og tørr treflis. Jeg finner også noter av tropisk frukt som fersken og papaya. Flytende karamell lurer seg også inn i nesen her. Dette er en whisky som krever god tid i glasset for å få fullt utbytte av. Men FOR et utbytte man får; whiskyen lukter helt himmelsk.  

Med noen små dråper vann kommer karamellen mer tydelig frem, sammen med notene fra eiken. Jeg får også mer nøtter og litt støvete loft. Sødmen er der fremdeles og balanserer ut de litt tørrere notene på en eksepsjonelt fin måte. Men også en god dose av plommestein og kirsebær. Det å sitte med en whisky av denne kvaliteten, lukke øynene og bevege glasset fram og tilbake fra nesen er en opplevelse i seg selv.

Smak

Så herlig old school! Masse gode sherrynoter blandet med sjokolade og en spicy avslutning av bitterhet fra treverket. Smakene kommer i flere lag og byr på kirsebær og tropiske frukter mellom de litt tyngre smakene. En liten zest av sitrus dukker også opp. Selv etter 41 år på sherryfat er denne hverken spesielt sherrybombete eller overeiket, men derimot herlig kompleks og balansert. Glenglassaugh Rare Cask 1972 fortjener at man har tid, senkede skuldre og sjelefred når den nytes, slik at man får maksimalt utbytte av alt den har å tilby. 

Etter å ha tilsatt noen dråper vann åpner smaken seg helt fenomenalt. Det er ikke bare godt, dette er omtrent perfekt. Røde bær, gul frukt og tanniner fra treverk spiller med hverandre som et orkester. Sødmen fra bær og frukt, som akkompagneres av tørrheten og bitterheten fra eiken, gir en helhet som treffer akkurat de riktige stedene for meg. Litt salt dukker også opp, og sitrusen blir litt mer fremtredende mot ettersmaken. Smaken på Glenglassaugh Rare Cask 1972 avsluttes med et innslag av sort te før det hele fases ut i en rolig tørrhet av treverk.

Konklusjon

Glenglassaugh Rare Cask 1972 er en whisky som virkelig leverer! Dette er helt utrolig godt og vitner om et håndverk som dessverre ikke finnes lenger. Jeg setter stor pris på å få muligheten til å smake på disse gamle destillatene. Så tusen takk for at jeg fikk smake denne, Bjørn-Tore! Det er vanskelig å si at jeg anbefaler noen å kjøpe denne, av den enkle årsaken at en slik flaske i dag koster en gjennomsnittlig månedslønn på auksjon. Men om du brenner inne med mye penger du ønsker å bli kvitt på whisky så burde du rette kikkerten mot denne. Rett og slett en fantastisk whisky, mer er det ikke å si.