Tamnavulin Tempranillo Cask Edition

Ferien er over. Perioden med lange, lyse sommerkvelder med noe godt i glasset er også slutt. Så nå som hverdagen igjen er over oss, hvorfor ikke hive seg på en typisk hverdagsdram? På menyen i dag står altså Tamnavulin Tempranillo Cask Edition, en whisky som primært er lagret på amerikansk eik, men som har fått en finish på Tempranillo rødvinsfat.

Vi i Skotsk Taake har tidligere prøvd oss på både Double Cask og Sherry Cask i denne serien, så i dag får vi se hvordan Tempranillo Cask står opp mot brødrene sine. Personlig er jeg ikke veldig begeistret for whisky på rødvinsfat og skjønner ikke helt hvorfor noen kom på ideen om å blande disse smakene. Men nok om det, jeg skal gi Tamnavulin Tempranillo Cask et ærlig forsøk. Whiskyen er, ikke overraskende, tappet på 40% og er tilsatt E150. Men hva kan man forvente av en NAS i laveste prisjikt i dag? 

Lukt

Vanilje, fudgekaramell og våte tobakksblader. Jeg finner også en del syre i lukten på denne her, men ikke til et nivå hvor det blir plagsomt. Dog hadde det heller ikke skadet om syren var noe dempet. Videre følger moden banan, drueskall og mørke steinfrukter. Jeg får også en litt kunstig sødme som kan minne om sukat. Whiskyen lukter ikke vondt, men fremstår som litt fabrikkert nærmest

Med litt vann i glasset kommer faktisk alkoholen litt tydeligere frem, men det gjør også sødmen. Det er mer karamell her nå. Jeg får litt syrlig sitrusfrukt, typ grapefrukt også. Men jevnt over skjedde det ikke veldig mye med vann her. 

Smak

Innledningsvis finner jeg noen gode bourbonnoter på Tamnavulin Tempranillo Cask, med banan, vaniljesukker og litt eik. Men så blir det hele slått ihjel av en veldig tørr og bitter tone av kjip rødvin. Den typen vin man fyller på plastdunker fra bensinpumper på Balkan. Hele munnen tørker ut og jeg sitter igjen med en bitter, emmen smak av eddik. Det her er faktisk ikke noe særlig godt i det hele tatt. 

Med noen dråper vann forsvinner faktisk de søte notene, og whiskyen fremstår som litt mer flat og dempet. Helt til ettersmaken kommer da. Den er fremdeles knusktørr og hele opplevelsen minner om å spise bark. Tørr bark. Når det hele akkompagneres med en dæsj sur rødvin, så er ikke dette noen vinner hos meg. Jeg tror faktisk jeg skal bruke resten av kvelden på å drikke noe jeg synes er godt.

Konklusjon

Jeg forventer ikke allverden av en hverdagsdram, men jeg håper i det minste at hverdagsdrammen ikke skal minne om tidsklemmer, stress, mas og snarveier. Tamnavulin Tempranillo Cask Edition får meg dessverre til å tenke på de mer negative aspektene i hverdagen, fremfor å senke skuldrene. Jeg vet med meg selv at whisky på rødvinsfat sjeldent er en vinner hos meg, så ha det med i betraktningen når du leser dette. Om du synes det er en herlig kombo ville jeg valgt å legge andre anmeldelser til grunn før et eventuelt kjøp.

Hvis du derimot er av min oppfatning, så hold deg milevis unna Tamnavulin Tempranillo Cask. Akkurat denne utgaven er ikke tilgjengelig alene på polet, men du får den med i et smakssett bestående av 5x 10cl Tamnavulin til den nette sum av 508,- (August 2025). Jeg vil også påpeke at det å skrive “finessed by Tempranillo Red Wine Casks” på etiketten er et ganske bold statement. Ikke bare snakker vi en finish, men faktisk en finesse. Jeg personlig klarer ikke å bruke ordet finesse om noe som helst som omhandler denne whiskyen. Dessuten er jeg 100% sikker på at whiskyen hadde vært mye bedre om Tamnavulin bare tappet den direkte fra bourbonfatene.