Bushmills 21 YO

Det er litt vanskelig å være fan av verdens eldste operative whisk(e)ydestilleri. Nord-irske Bushmills produserer whiskey med fabelaktig potensial, men som i likhet med en del andre har en tendens til å underprestere. Heldigvis underpresterer ikke Bushmills 21, selv om den lider under minst ett av problemene som går igjen fra dette destilleriet.

La meg utdype: Flere destillerier koker svært god sprit, som med riktig håndtering kan bli veldig bra. Et eksempel er Dalmore, som egentlig produserer svært bra whisky, som er som skapt for gode sherryfat. Samtidig lider de ofte under lavt alkoholvolum og unødvendig høy pris. Glenfiddich er et annet eksempel: Herlig fruktig Speyside-whisky, med masse epler og pærer, men igjen: de fleste tappes på rundt 40 %. God whisky, bevares, og i motsetning til Dalmore er prisen helt ok, men det lave alkoholvolumet gjør at det mangler en dimensjon.

Jeg setter Bushmills litt i samme båt som Glenfiddich: 40 % alkohol er ikke nok, særlig for de yngre tapningene. Resultatet blir tafatte drammer som NAS-tapningen “Bushmills Irish Whiskey”. 10-åringen, 16-åringen og Black Bush pleide å være meget gode, selv på 40 %, men etter min mening har de tapt seg en god del de siste 10-15 årene. Jeg skal likevel ta høyde for at dette kan være en smakssak. For å være litt brutal har jeg én forventning til Bushmills, og hvis ikke den blir innfridd pleier jeg å bli skuffet: Det skal smake og lukte massiv tropisk frukt. Særlig fersken og aprikos.

Noen av de beste er uavhengige tapninger som denne – gjerne destillert på første halvdel av 90-tallet. 21-åringen har også klart å holde på en del av kvaliteten, så det skal bli gøy å gi denne relativt nye tapningen en sjanse. En ting jeg merker meg, og applauderer er at det har vært brukt en andel madeirafat denne gangen. Ikke bare er jeg glad i madeirafat, men de gir ofte nettopp noen av de pregene jeg ønsker meg fra en god Bushmills. Juks? Kanskje, men hvis jeg får det jeg vil ha klager jeg ikke.

Denne utgaven av Bushmills 21 er tappet på flaske i 2020.

Lukt

Denne leverer. Denne årgangen av Bushmills 21 har utvilsomt nok tropisk frukt i seg til å kunne bære destillerinavnet med stolthet. Absolutt masse aprikos og fersken, men enda mer fiken. Vi fortsetter med kanelboller, appelsinskall, roser, akasiehonning, bivoks, varmt eiketre, spearmint og et lite hint av cornflakes. Med vann: Whiskeyen lukter varmere på en måte, hvis det henger på greip? Litt som en god toddy etter en lang skitur. Solbær, maltsirup, røstet eik og røde druer.

Smak

Myk, svak, og kanskje litt tannløs, på sine 40 %, men også helt nydelig på sin litt subtile måte. Bushmills 21 smaker søtt, men det smaker hverken raffinert sukker eller maltsukker – det smaker rett ut fruktose. Aprikos og fersken? Check. Absolutt fiken, men ikke like markant som på lukten. Gule rosiner, sukat, kanel, kinin, mild sort pepper, honning og litt vanilje. Med vann: Fløyelsmyk, men ikke lenger tam. Dette er en av de få alkoholsvake whiskeyene som får mer trøkk av et par dråper vann. Litt grapefrukt og yuzu på ettersmaken.

Konkusjon

En veldig typeriktig whiskey fra Bushmills. De var bedre før, men destilleriprofilen er intakt, og alle disse herlige tropiske fruktene gjør dette til en veeeldig koselig dram. Madeirafatene kler som ventet destillatet ekstremt godt. Jeg kan bare forestille meg hvordan en rent madeirafatlagret Bushmills 21 på 50+ % hadde vært…