Shelter Point Single Malt
Canada bygger sakte men sikkert opp en spennende whiskyindustri, noe Shelter Point Single Malt er et godt eksempel på. Ikke i mål, men bra.

Nosinginfo
Type | Single Malt |
Alkoholvolum | 46 % |
Land | Canada |
Destilleri | Shelter Point |
Utgiver | Shelter Point |
Prosjektet med å utforske ny kanadisk whisky fortsetter med Shelter Point Single Malt. Ripple Rock fra samme produsent var en anstendig single malt, og også andre whiskyer fra dette destilleriet har vist gode takter. Hovedforskjellen på denne og Ripple Rock, er at sistnevnte var bygget rundt kraftig fatlagring på jomfrueik, mens denne har en mer tradisjonell fatmiks (uten at destilleriet deler så mange detaljer).
Er dette fremtiden for kanadisk whisky? Et av flere relativt nye destillerier som baner vei for en mer spennende kanadisk whiskyidentitet? Eller er vi for alvor i gang med internasjonal diversifisering, der nasjonal identitet ikke er så viktig? Jeg har ingen gode svar på akkurat dette, men det er på tide å parkere noen fordommer. Kanadisk whisky er mer enn småsur rye og oppskrytt whisky prydet med kongelige symboler. Nok en stor takk går ut til Even S. for smaksprøve!
Lukt
Ok, Shelter Point Single Malt lukter forbausende godt. Peanøttskall, karamell, hibiscus, nyper, kirsebærblomst, jaffakaker, jordskokk, sitronskall, karamell og litt av den samme organiske malten som var i Montfort. Pussig nok er det mye mindre malt her, selv om dette faktisk er en maltwhisky, mens den andre er en single grain. Kanskje byggens karakter faktisk trumfer hvorvidt den er maltet eller ikke her? Hint av eksotiske urter – litt safran kanskje? Pepperrot? Og litt melne gule epler.
Smak
Jeg forventet at lukten kom til å overgå smaken. Noen ganger kan man forutse sånt. Denne gangen hadde jeg mer rett enn jeg håpet på. Jeg liker pregene av både fersk og behandlet frukt – tørket fiken, røde epler, grapefrukt, samt den massive manuka-honningen. Problemet med Shelter Point Single Malt er pregene av tvilsom fruktkompott, som aktiviserer PTSD’en fra en oppvekst på 80-tallet. Maltsmaken er også ganske rå – en anelse sur, og det er noen pussige fuselnoter her jeg ikke blir helt venn med. Det er også en litt brent smultnote jeg ikke liker.
Konklusjon
Denne whiskyen lukter godt, og den har særpreg. Dessverre leverer ikke smaken for min del. Kanskje trenger whiskyen noen flere år på fat før smaken også treffer. Det skaper grunnlag for forventninger til videre utvikling. Om noen år kan det hende Shelter Point leverer skikkelig kvalitet. Inntil det må de nøye seg med en karakter i det lavere sjiktet av bra.
7,2/10
- Rasmus Søreng-Christensen