Bunnahabhain 25 YO

Gammel, urøkt, sherryfatlagret Bunnahabhain er noe jeg aldri takker nei til. Historisk sett har Bunnahabhain 25 vært akkurat dette. Tidligere tapninger jeg har smakt har balansert flott i skjæringspunktet mellom sherrybombe og subtile tanniner. Fellesnevneren har vært særdeles fyldige whiskyer – nesten med tyggemotstand, og perfekt balanse. Denne batchen (estimert tappet rundt 2018) har jeg ikke smakt før, men erfaringen har vært at kvaliteten på whiskyer med aldersbetegnelse fra dette destilleriet har holdt seg godt gjennom årene.

Det store spørsmålet som tvinger seg frem med whiskyer som denne er likevel om de kan forsvare prisen. Bunnahabhain 18 er en personlig favoritt, som lenge var tilgjengelig til en behagelig pris. Når den nå ligger på 2250,- på polet (juli 2025) begynner det å bli ubehagelig. Bunna 25 ligger for tiden på £465 på Masters of Malt, med norske påslag og kronekurs snakker vi godt nord for 6000,- Det er hva det er. Prisene har blitt høye. Men til 6000+ er den i hard konkurranse med mye annet bra. For ikke å snakke om langt over de flestes budsjett. Sånn sett bør denne virkelig levere. Bilder fra whiskybase.com.

Lukt

Absolutt sherrydrevet, men ikke det man nødvendigvis ville kalt en sherrybombe. Hovedtyngden er et eller annet sted mellom fruktig og medisinalt. Tankene går tilbake til Rinexin-hostesaften jeg ble servert mye av som barn. En smak jeg elsket, og som det bare er koselig å møte igjen i en whisky. Fino sherry, hasselnøtter, sultanadruer, pakistansk mango, sandeltre, modne (på grensen til overmodne) grønne pærer, tokaji, sukat og masse umami. Litt uvanlig, men likevel utsøkt lukt. Umodne bananer, tørket ingefær, tutti frutti og allspice. I tillegg lurer det litt mild vanilje i bakgrunnen.

Med vann blir Bunnahabhain 25 Litt mer vinøs, syrlig og sitruspreget. Pussig nok for en såpass ny flaske er det også et lite hint av OBE her. Jeg vet ikke helt hvor det kommer fra, men jeg er ikke misfornøyd med det.

Smak

Fløyelsmyk munnfølelse. Til tross for noen milde tanniner er bitterheten her veldig rolig, nesten ikke-eksisterende. Mild Champagne, sukat, sultanadruer, sultanarosiner, hasselnøtter, valnøtter, røstet treverk, anisdrops, hvit pepper, Cointreau og masse flott trekrydder. Smaken er lett og elegant, med hint av standardølet til Innis & Gunn (som hinter til malt, uten at det er en utpreget maltsmak her). Safran, litchi, solbær og mild (men god) svovel. Med vann: Søtt, fruktig og hakket mer sherrydrevet enn neat. Likevel fungerte whiskyen bedre uten vann. Med redusert alkohol blir den rett og slett en anelse tynn, selv om Bunnahabhain 25 fortsatt smaker meget godt.

Konklusjon

Dette er absolutt en meget god whisky, men den er likevel ikke helt på nivå med mange andre årgangstapninger jeg har smakt fra samme destilleri. Det mangler rett og slett litt på fylden for å nå helt opp, noe som er litt uvant i en Bunnahabhain 25. Jeg anbefaler altså gladelig denne whiskyen, men andre årganger av samme uttrykk kan være enda bedre.