Stauning Smoke

Jeg skal være den første til å innrømme at nordisk whisky sjeldent treffer meg og min smak. Det skyldes nok at tapningene ofte er unge og ganske rå i profilen. Samtidig ligger prisen ofte på samme nivå som ganske tilårskomne skotske/irske kandidater, noe som gjør at jeg heller kjøper fra øyene i vest. Men jeg synes det er kult at vi i Norden har hevet oss på bølgen og produserer whisky, så jeg håper at produktene vil falle bedre i smak hos undertegnede når de får noen flere år på fat. 

I dag er det en danske som skal i ilden, nemlig en Stauning Smoke. Det er ikke oppgitt noen alder på denne, så vil anta at denne da er rimelig ung. Stauning Smoke er tappet på 47%, noe jeg ser på som positivt. Bygget er lokalt og er tørket over en blanding av lyng og torv og whiskyen er lagret på en blanding av first fill vinfat, ukjent type spritfat og amerikansk jomfrueik. Interessant! Jaja, jeg hiver meg ut i det.

Lukt

og fremstår litt kvalmende faktisk. Det er også en urtebitterhet som balanserer sødmen litt, noe som absolutt ikke er dumt her. Også kommer den eimen av røkt ål inn mot slutten. Den lukta man gjerne får når man går gjennom en liten dansk by om sommeren og røkeriene går for full guffe. Mye gode minner fra barndommen der ja. Selv om lukten ikke er sånn veldig god. 

Med tre dråper vann forsvinner sødmen litt og bitterheten fra urtene tar mer plass. Det er egentlig helt greit, for den sødmen var ikke spesielt digg. Røyken forsvinner også og erstattes av tørr malt. Vann gjorde lukten på Stauning Smoke en god tjeneste synes nå jeg. Det er fremdeles litt ål her, men ikke mer enn at det faktisk gir whiskyen et særpreg og det plager meg ikke på noen måte. Positiv utvikling her altså.

Smak

Smaken byr på mye av det samme som lukten egentlig. Det begynner ganske søtt, før bitterheten slår inn. Og den slår ganske kraftig inn, nesten så munnen snurper seg. Avslutningsvis fremstår Stauning Smoke som ganske oljete med et lite innslag av fisk. Vi er ikke helt på tran, men det er definitivt noen likheter, selv om bitterheten dekker over en god del. Heldigvis. Ettersmaken er derimot preget av bitterhet som sitter en god stund i munnen. 

Med vann fremstår smaken roligere på alle måter, munnen snurper seg ikke lenger og tranvibbene forsvinner. Stauning Smoke er faktisk ikke så aller verst. Litt funky bitterhet er det fremdeles, men ikke verre enn at dette absolutt er drikkelig. Misforstå meg rett, dette er på ingen måte en favoritt, jeg ble bare positivt overrasket.

Konklusjon

Stauning Smoke overrasket meg faktisk. På nyåpnet flaske er denne rimelig hissig og i mine øyne regelrett vond. Jeg gikk inn i denne anmeldelsen med en innstilling om at jeg skulle anmelde noe crap, men Stauning Smoke har utviklet seg med luft i flasken. Og dette er ikke lenger crap. Ikke noe magisk whisky på noen måte, men absolutt drikkelig. Kommer jeg til å kjøpe en flaske? Neppe. Ingen høydare, men det finnes langt verre der ute.