Linkwood Old Malt Cask 13 YO, 2010-2023

Jeg er fortsatt litt usikker på hvorfor jeg kjøpte akkurat Linkwood Old Malt Cask 13 for noen år siden. I virvaret av uavhengige tapninger på rundt 12 år og til rundt 1500,- er det ofte vanskelig å velge. Ikke er det lett å finne pålitelig informasjon heller. Men av en eller annen grunn ropte denne på meg mens jeg surret rundt på Storo-polet for et par år siden. Og det var nok ikke helt uten grunn.

Linkwood har gått gradene fra uengasjerende til mer eller mindre topp 10 de siste 15 årene. I hvert fall for min del. Om jeg var uheldig med de første tapningene jeg drakk, eller om det er smaken min som har endret seg, kommer jeg nok aldri til å få vite. Men du verden så mange gode whiskyer dette destilleriet har vært opphav til. Særlig på sherryfat.

Akkurat denne, destillert i 2010 og tappet på flaske i 2023 av Hunter Laing, er et slik sherryfat. Nærmere bestemt en Canasta Sherry Butt – altså et sherryfat som har inneholdt en blanding av Oloroso og Pedro Ximénez. Tørr og søt sherry lagret sammen altså, for å oppnå mer fylde og kompleksitet. 762 flasker ble tappet, på Old Malt Cask-seriens sedvanlige 50 % alkohol. 

Inntil nylig var Linkwood Old Malt Cask 13 tilgjengelig på polet for 1400,- Og det er det ingen tvil om at den var verdt. Whiskyer som denne kan naturligvis nytes på forskjellige måter, men mitt høydepunkt så omtrent sånn ut:

Fremhevet bilde fra whiskybase.com

Lukt

Man skulle kanskje forventet at Linkwood Old Malt Cask 13 hadde en relativt søt nese, og det har den forsåvidt, men den heller fortsatt mer mot tørr enn sødmefylt. Tørr og svært fruktig. Linkwoods signatur av hagefrukt som epler, pærer og plommer, møter sherryfatets tørkede frukt: fiken og rosiner. Det er også et fantastisk preg av hasselnøtter her, som sammen med rosinene og et hint av sjokolade kan minne en god del om Freia Fruktnøtt. Jada, en utskjelt sjokolade, men jeg er en av dem som faktisk liker den, men som må styre unna grunnet disse j***a hasselnøttene. Hvis du er allergiker selv vet du hva jeg snakker om. Tørr hvitvin, litt limeskall, bakt eple, kanel og et ørlite hint av vanilje. Deilig.

Litt vann: Mer vinøs, mer krydret, mer av alt egentlig. Litt tropisk frukt også nå – papaya? Mango? Drueskall, nellik, mer kanel.

Smak

Som på lukten kniver det søte med det tørre, og resultatet på smaken er enda bedre. Masse deilig demerarasukker og sultanadruer møter mostand hos noen friske tanniner, muscadet, gule rosiner, kanel, spisskummen, fyrstekake, råsukker og et ørlite hint av anis. Linkwood Old Malt Cask 13 har også en merkbar destillerikarakter, med det (for meg) tydelige preget av nesten overmode frukt – røde epler, gule plommer, moreller. Utviklingen med vann er den samme på smaken som på lukten: mer fylde, mer kompleksitet, og best av alt: Enda mer oljete munnfølelse. Et hint av salt nå, og litt grønne urter (estragon?), lys karamell, manukahonning og lys sjokolade.

Konklusjon

Linkwood Old Malt Cask 13 er utsolgt på polet nå. Dessverre, for i dagens marked var 1400 kroner for denne whiskyen et røverkjøp av dimensjoner. Det beste er balansen mellom det søte og det tørre. Det nest beste er alt det andre.

NB: Hvis du har skikkelig lyst på Linkwood nå, og jeg klandrer deg ikke hvis du har det, finnes det alternativer på polet. F.eks. denne herlige tapningen fra Goldfinch.