Glenfarclas Family Casks 1975 – 2012

Det å nyte et glass Glenfarclas Family Casks 1975 er et sant privilegie. Alle som har smakt noen av de gode gamle tapningene i denne serien vet hvor godt det kan være. De nye er ofte bra de også altså, men det er klart at 30+ år på gode sherryfat har sitt å si. De nyere tapningene er jevnt over yngre. I tillegg hadde spriten en tendens til å være fyldigere før, og sherryfatene hadde gjerne vært brukt til sherrylagring på ordentlig, ikke bare vært skylt med sherry sånn at de kunne bli whiskyfat.

Glenfarclas’ familiefat fra 50- og 60-tallet er opplevelse alle burde få med seg hvis de har sjansen, men det er faenmeg 70-tallet også, og dette er en flaske jeg er utrolig glad jeg har eid. Vi snakker dessverre i fortid her, for flasken har bare én, eller maks to drammer igjen nå. Og for en reise det har vært…

Dette er batch IX, tappet i 2012, der ca 37 år på en refill sherry butt, førte til 344 flasker med total magi. 54,7 % alkohol taler forresten for seg, når det er snakk om et såpass gammelt fat.

Lukt

Som å drikke årgangsherry i et gammelt bibliotek. Sherry på 54,7 % forsåvidt, men likevel… Glenfarclas Family Casks 1975 svinger opp med alt fra gamle lakkerte Chesterfield-møbler, via trykksverte og gammelt papir, til en absolutt atomeksplosjon av tørket frukt og nøtter. Fiken, dadler, rosiner, papaya, møbelpolish, lær, sulatanadruer, kullstøv, sigartobakk, dunnage warehouses og hermetiske pærer. Fantastisk. Syrlighet som både går i retning av ferske sitroner og kvalitetseddik, stuet steinsopp, vørterkake og litt pandalakris. Enestående kompleksitet kombinert med elegant ro. Et par dråper vann og en god del tålmodighet låser først opp en del sødme, så litt sitrus og hibiscus og til slutt en dråpe rosevann og mer kullstøv.

Smak

Glenfarclas Family Casks 1975 er et klassisk eksempel på hva akkurat dette destilleriet kan være. Rolige, elegante sherryfat, kombinert med direktefyrte destillasjonspanner, og uvanlig mye trøkk til å være rundt 37 år gammel. Stuet earl grey, fikensyltetøy, røstet tellicherrypepper, sitrusskall, rosiner, valnøtter, paranøtter, pekannøtter, shichimi togarashi, robustosigar (av det skikkelig jordaktige slaget), rancio, balsamico, muscovadosukker og et hint av mørkbrent espresso. Munnfølelsen er herlig oljete, men likevel med et friskt kick fra alkoholen. Hint av belgisk sjokolade nå, tapioka, eiketanniner og tropisk frukt.

Vann vekker enda mer vitalitet i denne gamle whiskyen, og det er nesten som du aner et hint av malten nå, et hint av håndverket som ligger bak denne eksepsjonelle smaksopplevelsen. Tørr sherry (i den tørreste enden av oloroso) møter en helt nydelig sødme og endeløs umami.

Konklusjon

En av mange fordums drammer fra dette fantastiske destilleriet. Jeg er glad for at Family Cask-serien videreføres til tross for færre gamle familiefat. Det finnes virkelig noen svært gode drammer blant de nyere tapningene også – bl.a. Jons Utlvagte 2002. Men det er umulig å ikke bli nostalgisk til hva familiefatene pleide å bety for noen år siden. Glenfarclas Family Casks 1975 er en av mange som virkelig spiller i en annen liga enn de nyere tapningene. Fantastisk.